Filmen var forbudt i 20 år, men er ikke nødvendigvis slik at filmer som blir holdt tilbake av myndighetene også er store kunstverk, selv om det er politisk korrekt å mene nettopp det. Med hensyn til Kommissæren kan man imidlertid med rette snakke om et ekte sensurert mesterstykke.

Filmens handling er lagt til en liten ukrainsk landsby, høsten 1920. En fattig jødisk familie blir nødt til å huse en kvinnelig russisk kommissær, som må søke ly for kampene mellom den røde og hvite armé fordi hun skal føde. Den barnerike jødiske familien ser på hvert barn som en gave fra Gud, mens for kommissæren betyr barnet kun en motvillig avsporing fra hennes overordnede mål: revolusjonens sak.

Regissør og manusforfatter Askoldov byr på en sterk og følelsesladet historie, men filmen utmerker seg også ved måten historien formidles på. Beretningen framstår som en vev av nivåer, og på sett og vis er den fundert på modernistiske prinsipper, med sine brudd på konvensjonell dramaturgi og sin framstilling av subjektivitet. Flere kritikere har da også sammenliknet Askoldovs filmspråk med Tarkovskijs.

Kommissæren ble umiddlebart lagt på hyllen av sensuren, og ble Askoldovs eneste spillefilm. Den etterlengtede frigjøringen av filmen i 1988 førte med seg overstrømmende kritikker og juryens spesialpris ved filmfestivalen i Berlin. Også publikum i Russland gikk mann av huse til kinoene da den ble sluppet. (Bergen-filmklubb.no)