'Z' uttales 'zei' på gresk og betyr 'han lever'. Med kanskje den korteste filmtittelen noen gang laget har denne filmen et heller beskjedent ytre. Z er likevel navnet på en av tidenes mest vellagde og politisk betente thrillere.

I 1968, etter nesten to år med streven ettter å finne finansiering, lykkes det den greske regissøren Constantin Costa-Gavras å starte produksjonen av filmen Z. Temaet for filmen var uten tvil årsaken til at så mange kviet seg med å støtte prosjektet. Basert på en bok av eksil-grekeren Vassili Vassilikos er Z den sanne historien om rettssaken rundt drapet på Grigorios Lambrakis. Nærmere etteforskning viste at Lambrakis hadde vært offer for en ren likvidering og at den var utført av høytstående politioffiserer på kommando fra det tiltredende militærregimet i Hellas. Lambrakis-saken ble et politisk svært ømtåelig tema bade innenfor og utenfor Hellas' grenser da den kom opp i 1963, og den ble ikke mindre ømtåelig da Costa-Gavras film om den samme saken kom ut i 1969. Landet hvor handlingen i Z foregår nevnes ikke en eneste gang, men Costa-Gavras har gjort det umulig å misforstå at det er hans eget hjemland, det er snakk om. Filmen ble selvsagt forbudt av den da regjerende militærjuntaen i Hellas og forsterket betraktelig regissørens status som 'Persona non Grata' i sitt eget hjemland.

Z er ikke bare historien om Lambrakis, sier Costa-Gavras. Det er også historien om Kennedy, Martin Luther King, Lumumba og alle andre fredsforkjempere som har blitt uskyldige ofre for politisk maktkamp. Z er et symbol på de ekstreme midler fascismen er villig til å ta i bruk for å nå sine mål. Den står også som det perfekte eksempel på filmmediets evne til å formidle politiske budskap. Det er et tankekors at Z vant juryens spesialpris i Cannes i 1969, året etter at filmfestivalen måtte avbrytes pga av den politiske uroen i Frankrike. Jean-Louis Trintignant fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin tolkning av forhørsdommeren i Lambrakissaken. (NFI)

Ekstramatriale
Audio commentary from Costa-Gavras
Trailer
Photorama from the Costa-Gavras archives
Interview
Restoration demo

Norsk dokumentarfilm om kunstneren, film-og teaterscenografen Alexej Zaitzow

Alexey Zaitzow - russisk aldesmann og flyktning, multikunstner og scenograf. I norsk teater, film og kostymedesign gjorde han en banebrytende innsats - som for vår tid er nærmest glemt. Han ble berømt og omdiskutert utover landets grenser, men fortiden innhentet han under Den 2. verdenskrig (1940-1945), hvor han gjorde sitt livs store feiltagelse. Filmen er et nært og dramatisk portrett som dokumenterer denne pionerens store innsats som fornyer av norsk film og teaterscenografi. Han regisserte også Norges første spillefilm rettet mot barn (Ti gutter og en gjente, 1942) samt at han var regissøren Edtith Carlmars (1911-2003) dreiebok-tegner og filmscenograf på flere av hennes filmer fra 1949 til 1959. (NFI)

Med MGMs penger i ryggen kritiseres i beste 68-ånd kapitalismen og materialismen i et for Antonioni uvanlig sterkt og direkte billedspråk. Etter å ha drept en politimann er opprøren Mark på flukt ut i den amerikanske ørkenen sammen med en til revolusjonen omvendt sekretær. (Cover)

Musikken til filmen er skrevet og fremført av artister som Jerry Garcia, Grateful Dead, Pink Floyd og Youngbloods.

Det foregår i dag i Kurdistan på grensen mellom Iran og Irak. Et uveisomt fjellandskap hvor smuglerrutene er trafikkerte, landminene mange og freden og velferdsstaten en drøm.

Det handler om en foreldreløs søskenflokk, solidariteten dem i mellom og deres kamp for tilværelsen.

Madi er eldstemann. Ikke større enn en to-åring, sterkt handikappet, trenger han de andres omsorg, medisiner og ikke minst en kostbar operasjon. Forsørgeren er 12-åringen Ajub. Hans er også den risikable jobben langs smuglerruten. 9-åringen Amin er fortelleren.

Et norsk øre vil trolig ikke høre at Amin snakker persisk når hun på en enkel og direkte måte presenterer rammen for fortellingen, mens dialogen i filmen for øvrig er kurdisk.

Slik gjenspeiler filmen kurdernes situasjon som minoritet i hhv. Iran, Irak, Tyrkia og Syria, og deres kulturelle fellesskap på tvers av de minelagte, bevoktede landegrensene.

Med sin enkle, hverdagslige, sobre dokumentarisme gir Bahman Ghobadis debutarbeid En tid for fulle hester en gripende skildring av barnas håp, deres prøvelser og deres fortvilelse.

Filmen er også preget av en gjennomarbeidet estetikk, en rytme, billedkomposisjon og skjønnhet som aldri går på bekostning av det nære og realistiske i skildringen.

Imponerende er også karaktertegningen og skuespillernes absolutte tilstedeværelse i sine roller. Den første persiske film på kurdisk er en perle av en film. (NFI)

Ekstramatriale:

- Kinotrailer
- Life in Fog - Ghoabdis pilotprosjekt til filmen

Den iranske samtidskunstneren Shirin Neshat spillefilmdebuterer med nydelige Kvinner Uten Menn, vinner av den prestisjetunge sølvløven under filmfestivalen i Venezia.

Historiene til fire forskjellige kvinner - Fakhri, Zarrin, Munis og Faezeh - vikles sammen sommeren 1953, en avgjørende tid i Irans historie. Når den demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadegh blir styrtet i et statskupp ledet av USA og støttet av Storbritannia, knuses samtidig nasjonens håp. I løpet av noen kritiske dager bringes de fire kvinnene fra ulike deler av det iranske samfunnet sammen, mens politisk og sosial uro danner et dramatisk bakteppe for deres dypt personlige historier.

Shirin Neshat, som tidligere har jobbet mye med videokunst, har her regissert en film som er en absolutt visuell nytelse. Kvinner Uten Menn er basert på den kvinnelige forfatteren Shahrnush Parsipurs magisk-realistiske roman ved samme navn, og Neshat blander på samme måte det allegoriske med det realistiske. Filmen omhandler en kritisk tid i hennes hjemlands historie (hun lever selv i eksil i USA og Europa), samtidig som det underliggende budskapet er oppløftende - folkets røst, som ble tvunget til stillhet i 1953, kan igjen høres. (Cover)

Ichi er en lutrygget og blind mann som vandrer omkring og livnærer seg som massør. Iallfall er det slik han fremstår. For de fleste synes Ichi å være en mild og ubetydelig mann. Men å vise ham forakt er farlig. Vandrestokken hans kan på sekunder åpenbare et sverd som rydder unna alle hindringer med ufattelig presisjon og hurtighet. Massøren er samuraien Zatôichi, landets beste sverdsvinger.

En dag kommer Ichi til en liten by for å tilby sine muskelavslappende tjenester. Han får mer bruk for sverdet enn hendene. Byen herjes av rivaliserende gjenger og mektige samuraier. To geishaer på jakt etter sine foreldres mordere gjør situasjonen enda mer uoversiktlig og truende. Zatôichi forsøker å passe sine egne saker, men byens maktkåte bråkmakere blir for nærgående. Det er på tide å skape fred - med sverdet til hjelp. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Bak kamera dokumentar
- Intervju med filmcrew
- Kitano Takeshi biografi
- Trailer

Den unge jenten Zazie (Catherine Demongeot) er i Paris for å besøke sin onkel Gabriel (Philippe Noiret). Han jobber som danser på en av metropolens mange nattklubber, og ønsker å vise Zazie rundt i byen. Problemet er at hun kun er opptatt av en ting: Metroen. Metroen er imidlertid rammet av streik, og Zazie begynner sin leting etter det kollektive trensportmidlet.

Jean Vigo er blitt kalt filmkunstens Rimbaud. Han døde kun 29 år gammel etter å ha frigjort filmspråket sitt fra alle teatrale og litterære bindinger.

Fire gutter på en konservativ kostskole gjør opprør på grunn av det strenge og smålige skolereglementet.

Historien begynner i 1943 på en tid da Europa gjennomgår en av de verste periodene under annen verdenskrig. Tyskerne er overalt og Det tyske hemmelige politi – Gestapo har jobben med å eleminere folkene som jobber i motstandsbevegelsen. Når den unge medisinerstudenten og sykepleieren, Eliška, oppdager at hun er i fare blir hun sendt ut på landet sammen med en av pasientene som hun har pleiet på sykehuset. Slik begynner fortellingen om en kvinne som må holde seg i skjul for okkupantene, eller risikere fengsel, eller i verste fall en mulig død.

Vi vil alle gjerne bli likt. Woody Allens Leonard Zelig er ikke noe unntak. Leonard Zelig har imidlertid ikke forstått at det er et stort sprang fra det å bli likt av andre til det å være lik andre. I trettitallets mangekulturelle New York utvikler Zelig en forbløffende evne til å forandre seg etter omgivelsene. Han tilpasser yrke, atferd, nasjonalitet, utseende og rase alt ettersom hvilket miljø han ferdes i.

Zelig havner til slutt på sykehus der det blir konstatert at han har en unik mangelsykdom: Han har ikke personlighet. Psykiateren Eudora Fletcher bestemmer seg for å vie karrieren til en studie av dette medisinske underet. Hun avdekker historien om en mann som er så plaget av mindreverdighetskomplekser at han forsøker å viske ut seg selv for å gå i ett med omgivelsene.

Woody Allen fletter inn intervjuer med kjente samtidige intellektuelle personligheter som Susan Sontag, Saul Bellow og Dr. Bruno Bettelheim for å gi historien et dokumentarisk preg. Allen klarer ved fremragende filmatisk teknikk å manipulere personen Zelig inn i dokumentarfilm med Hitler og andre historiske personer. På den måten setter han samtidig spørsmålstegn ved hva som er sannhet og hva som er manipulasjon frembrakt ved teknikk som var særs nyskapende i 1983.

Zelig er først og fremst en filmatisk lek og en god spøk, med betydelig alvor bak den vittige og til tider hysteriske politiske og psykologiske satiren. (bergen-filmklubb.no)

Tre klassiske mesterverk fra det gamle Sovjet

Jord:
Regi: Aleksandr Petrovitsj Dovzjenko
At regissøren startet som kunstmaler merkes i denne berømte filmen om jordbrukskollektiviseringen. Han kom selv fra et fattig bondemiljø, og filmen vokste virkelig ut av regissørens egen natur og erfaring. Bildene selv lager dramatikk og poesi. Berømte er hans skytunge himmel over Ukrainas stepper og hans bølgende kornåkre.
Drama - 74 min. - Stumfilm - 1930

St. Petersburgs siste dager:
Regi: Vsevolod Pudovkin
Pudovkin beskriver i denne filmen de hendelser som førte til slutten for St. Petersburg og begynnelsen på "Lenins by", Leningrad.
Drama - 80 min. - Stumfilm - 1927

Chess Fever:
Regi: Nikolaj Sjpikóvskij, Vsevolod Pudovkin
En Keaton-aktig komedie hvor hovedpersonens lidenskap for sjakk truer hans eget ekteskapet.
Drama - 74 min. - Stumfilm - 1925

I 1975 filmet Tarkovskij sin mest utfordrende og interessante film, Speil. Filmen er delvis selvbiografisk og omhandler tapt uskyld og mentale bilder. Filmen driver langsomt fremover, nesten på grensen til å gå i stå, og det er en ukronologisk montasje av modernitet, personlige erindringer, historiske nyhetsklipp og drømmer. Speil er kort sagt en forunderlig, forvirrende og foruroligende reise gjennom menneskets sjel, uten en egentlig sammenhengende historie – et ekte filmatisk mesterverk. (Cover)

EKSTRAMATERIALE (DVD):
Edouard Artemyev Dedication To Tarkovskij
Intervjuer med komponist og manusforfatter.
Utdrag av ”Dampveivalsen og Fiolinen”

Bonusmatriale: commentary by music producer Tony Visconti and director D.A. Pennebaker. DVD Rom content: screen saver, calendar, desktop images, icons and weblinks.

Gjør deg klar for et nostalgisk tilbakeblikk med David Bowie alias Ziggy Stardust: Det er tidlig 70-tall og Bowie er den fremste eksponenten for den britiske glamrocken. Vi møter en hulbrystet og anemisk, tungt sminket artist. Med gulrotfarget hår, feminine klær og en merkelig androgyn framtoning framstod Bowie som den fremste eksponenten for dyrkingen av det tvetydige i populærkulturen - ti år før noen visste hva postmodernisme betød.
Ziggy Stardust - the Motion Picture markerer David Bowies avskjed med sitt populære alter ego Ziggy Stardust. Datoen er 3. juli og stedet er Hammersmith Odeon, London. Konserten er den siste i en lang rekke med Ziggy Stardust and The Spiders From Mars, og Bowie har kunngjort at han aldri mer skal spille live.

Regissøren og fotografen DA Pennebaker - best kjent for sine rocke-dokumentarer om Bob Dylan i 66 (Don’t Look Back) og Monterey-festivalen i 67 (Monterey Pop) - følger ikonet på scenen med håndholdte kameraer, veivete kameraføring og kornete bilder. Bowie holdt filmen tilbake i ti år fordi han var redd for at han aldri skulle klare å kvitte seg med Ziggy-imaget.

Resten av 70-tallet tilbringer for øvrig Bowie for en stor del sammen med en annen tidligere glamrock aktør som har skiftet ham; Brian Eno fra Roxy Music. Sammen produserer de banebrytende LP’er som "Low" og "Heroes". (NFI)

Et trekløver, med action-ikonet Chow Yun Fat i spissen, stjeler berømte kunstverk for å selge dem til rike samlere rundt omkring i verden – en jobb som innebærer mange uforutsette farer. Dette er John Woos lystigste film hvor han blander action og martial art med komedie og slapstick-humor. (Cover)

Gjør rullebanen klar for Derek Zoolander (Ben Stiller), vinneren av VH1s "Årets mannlige modell"-konkurranse tre år på rad. Dereks verden bryter sammen når den lekre modellen Hansel (Owen Wilson) stjeler årets pris rett foran øynene på ham. Den onde moteguruen Mugatu (Will Ferrell) griper sjansen til å gjøre Derek om til en drapsmaskin. Det er en velkomponert sammensvergelse, og bare med hjelp fra Hansel og noe velvalgt tilbehør, som Matilda (Christine Taylor), kan Derek gjøre verden trygg for mannlige modeller over hele verden. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Kommentarer
- Slettede scener
- Forlengede scener
- Sketsjer
- Kampanjefilminnslag
- Fotogalleri
- Alternativ rulletekstsekvens

Filmtidsskriftet Z markerte på tampen av 2008 sitt 25 års jubileum. Z har alltid hatt et blikk for den norske kortfilmen. Da kom det selvsagt en jubileums-dvd med de beste filmene.

De ulike redaksjons- medlemmene til tidsskriftet gjennom 25 år var med på å plukke dette eksklusive utvalget. Zs redaksjonsmedlemmer har vært - og er fremdeles markerte filmkritikere og filmskribenter i Norge i dag. Filmene i samlingen er også prisvinnere fra festivaler ute og hjemme.

Inneholder følgende filmer:
- Empty, regi: Ellen Lande 1989, 4 min.
- Dolce Vita, regi: Eva Dahr 1990, 9 min.
- Eating Out, regi: Pål Sletaune 1993, 9 min.
- Pussig, regi: Kajsa Næss, Benedicte Orvung, Lise Fearnley 1993, 6 min.
- Bare lyden av en gåte, regi: Trygve Hagen 1998, 1 min.
- Huset på kampen, regi: Pjotr Sapegin 1998, 7 min.
- Hus, regi: Inger Lise Hansen 1998, 7.30 min.
- Baby Face Assassin, regi: Lotte Konow Lund 1999, 7 min.
- De beste går først, regi: Hans Petter Moland 2002, 9 min.
- FearLess, regi: Therese Jacobsen 2003, 4.30 min.
- En søndag i Schweigaardsgate, regi: Charlotte Blom 2004, 6 min.
- Bawke, regi: Hisham Zaman 2005, 15 min.

Zulu er en storfilm, et episk eventyr om mot når man står foran usannsyelige odds. Filmen er basert på en sann historie, og forteller historien om 100 britiske soldater som stod fast mot en overveldende styrke på 4000 av zulustammenes mektigste krigere og forsvarte Rorkes Drift i 1879.

Med sin glitrende filming i Technirama er det få andre filmer som gir et like gripende bilde av spenningen og frykten etter hvert som bølger av krigere slippes løs på den bitte lille garnisonen. Det slående sørafrikanske landskapet danner bakgrunnen for Zulu, som er et landsmerke innen actionfilmer og en passende hyllest til noen av krigshistoriens mest storslåtte heltedåder.

Michael Caines rolle som den arrogante, men modige løytnant Bromhead gjorde ham verdensberømt, og filmen inneholder mektige rolletolkninger fra andre store britiske skuespillere, blant annet Standley Baker og Jack hawkins. (Cover)