The Wire er en amerikansk TV-serie av David Simon, skaper og medforfatter av HBOs miniserie The Corner, som ble trippel Emmy-vinner. I denne usminkede, svært realistiske dramaserien følger vi en eneste omfattende narkotika- og mordetterforskning i Baltimore – som kulminerer i en kompleks rekke farlige avlyttinger og overvåking. Serien er fortalt både fra politiets og de mistenktes side og fanger inn et univers der det hele tiden er en utfordring å skjelne mellom det gode og det onde, og forbrytelse og straff. (Cover)

BONUSMATERIALE:
Kommentarspor til tre episoder, med manusforfatter/skaper David Simon, regissør Clarke Johnson og manusforfatter George Pelecanos

U2 live fra Sydney in 1993 med sin unike Zoo TV opptreden.

U2 er et irsk rockeband bestående av Bono (Paul David Hewson) vokal og gitar, The Edge (David Howell Evans), gitar, piano og vokal, Adam Clayton, bass og Larry Mullen jr. på trommer.

I samleboksen "Ibsen på film" finner du Terje Vigen, Fru Inger til Østråt, Vildanden og dokumentarfilmen Udødelige Ibsen. Alle filmene er tekstet på engelsk og norsk.
Det følger med en fyldig Ibsen-filmografi i samleboksen.
Filmene kan lånes enkeltvis, om du ønsker å låne boken må du skrive det i meldingsfeltet når en eller flere av filmene bestilles.

Dokumentarfilm der Erling Borgen følger forskjellige tolkninger av Henrik Ibsens skuespill gjennom elleve land og fire kontinenter.

Noen av verdens fremste skuespillere og regissører forteller om sitt forhold og forståelse av Ibsen, og vi får se klipp fra forskjellige oppsetninger av hans skuespill.

Landene vi besøker er blant annet Kina, Iran, Venezuela, USA og Norge, og her blir vi kjent med hvordan disse forskjellige kulturene behandler og fortolker Ibsen i teateret og på film.

Filmen viser hvordan adapsjonene til de forskjellige kulturene likevel holder på det kontroversielle og allmenne i Ibsens skuespill. Kommentarene er ved Erling Borgen.

Katherine Heigl og Gerard Butler har hovedrollene i denne hysterisk morsomme kjønnsrollekampen. Abby (Heigl) er en vellykket TV-produsent som ser etter mye i en mann. Mike (Butler) er den motbydelige TV-stjernen i programmet hun produserer som vet at menn kun er ute etter én ting. Abby vil bevise at hun ikke har problemer med kjærligheten, og tar til seg rådene fra Mike da det oppstår en ny romanse – men resultatene overrasker alle. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Kommentarspor
- Slettede og utvidete scener
- Alternative slutter
- Tabber
- Sannheten er ubarmhjertig - hvordan fange en kvinne fra mannens synspunkt
- Latterens kunst

En omreisende kabuki-trupp ankommer en avsidesliggende landsby på en liten øy hvor de skal avholde en forestilling. Det er mange år siden sist de var i byen, og truppens aldrende mannlige stjerne, Komajuro, er spesielt spent. Han har nemlig en sønn, Kiyochi, med en av landsbyens kvinner, som han ikke har sett på mange år. Siden de to ikke har sett hverandre så ofte opp gjennom guttens oppvekst, tror han at Komajuro er onkelen hans. Besøket denne gangen blir imidlertid mer komplisert. Truppens kvinnelige stjerne, Sumiko, er også Komajuros elskerinne. Komajuro forteller henne om gutten, og gir henne streng beskjed om ikke å røpe sannheten. Hun blir imidlertid sjalu, og overtaler en av ensemblets yngre skuespillerinner til å forføre gutten.

Røtter i vinden er kanskje Ozus vakreste film. Det er en av hans ytterst få fargefilmer, og den er også hans første forsøk i cinemascope-format. Filmen var en remake av hans egen film The Story of Floating Weeds fra 1934. (Røtter i vindens engelske tittel er Floating Weeds.) Til forskjell fra 1934-versjonen hadde han denne gangen fått med seg Kazuo Miyagawa som fotograf - kjent fra filmer som Akira Kurosawas Rashomon (1951, Cin h-02), Livvakten (1961, Cin h-02) og Kenji Mizoguchis Ugetsu monogatari (1953, Cin v-02). Men Ozu ville ikke vært Ozu om han ikke hadde insistert på sin høyst personlige bruk av scope-formatet. Han opponerte igjen mot de etablerte konvensjonene. I rak motsetning til samtidens scope-filmer, som brukte det brede formatet til storslagne oversiktsbilder, reduserte klipperytmen i forhold til normalformatet og dermed opererte med lange tagninger, benyttet Ozu mange nærbilder og relativt raske klipp.

Like fullt er Røtter i vinden en rimelig streng remake av sin forgjenger. I 1959 var omreisende kabuki-trupper en sjeldenhet, i motsetning til førkrigstiden. Heller ikke i den nye versjonen ser vi biler, fjernsynsapparater eller andre gjenstander som kunne identifisert filmen som samtidsdrama. Forskjellen mellom de to versjonene ligger imidlertid på det indre plan. Mot slutten av sitt liv mykner og kanskje resignerer Ozu. I 1959-versjonen er ikke Kiyochis mor lenger bitter over å ha blitt forlatt med gutten. Hun har fortsatt ikke akseptert det, men hun har blitt mer pragmatisk. Hun er ikke så hysterisk som i den første versjonen. Ozu 31 år gammel var dypt opprørt over livets urettferdigheter. 25 år senere har han like sterke følelser for urettferdigheten, men tar det ikke like personlig. Samtidig er den første versjonen våryr med alle sine komiske elementer. Røtter i vinden, derimot, har en høstlig tristhet over seg. Ozu hadde modnet - både filmatisk og som menneske. (Bergen Filmklubb)

Journalisten William Klement er på sørgelig retur. En dag, mens hans tanker streifer om ideer til en god artikkel, treffer han Glassblåsern. Han er ikke så mye interessant å skrive om, men Klement treffer Glassblåserns venner, deriblant idealisten Ganard. Ganard er inspirert av abbe Pierres ideer, og har kommet til Norge for å hjelpe uteliggerne, og sette dem til å arrangere loppemarked for å hjelpe de som har det enda verre. Og loppemarkedet blir en suksess, men etter at pengene er talt opp, forsvinner de. Men tross alle advarsler og skeptiske mennesker med gode råd, viser det seg at loppemarkedet organisert av samfunnets utstøtte til slutt blir en triumf, til overraskelse for de fleste.

Siste stopp 174 er basert på den sanne historien om Sandro, som er både kriminell og offer under sin harde oppvekst i Rio de Janeiros slum.

Som 10-årig ser Sandro sin mor bli drept, og finner etterhvert ilhørighet i den lokale gjengen av hjemløse barn. Når gjenglederen truer politiet, svarer de med å drepe hundrevis av hjemløse barn under Candelaria-massakren. Sandro er en av de få som overlever, men havner i ungdomsfengsel. Her blir han venn med Ale, og sammen klarer de å flykte.

Livet på gaten er preget av rå kriminalitet, og det er mye vanskeligere å holde seg i skinnet enn Sandro hadde forestillt seg. Han klarer seg likevel fint inntill han en dag kommer hjem til sin kjæreste og finner henne i seng med Ale. Sandro tipper fullstendig, overfaller Ale og flykter fra stedet. I ren desperasjon kaprer han en bybuss - buss nr. 174 - en tur som fikk voldsomme følger ... (Cover)

Bernardo Bertoluccis erotiske psykologiske drama fra 1972 er en av de mest omdiskuterte filmene noensinne. Kunst eller pornografi - det var spørsmålet. Filmen har nok beholdt sin sjokkerende effekt også i dag, 20 år etter. To fremmede, Paul og Jeanne, møtes i en tom leilighet og har umiddelbart sex. En intens lidenskapshistorie utvikler seg. Paul er en middelaldrende husvert hvis kone nettopp har tatt livet av seg. Jeanne er en 25 år gammel jente som er på vei til å gifte seg, på leting etter leilighet. De to møtes kun i den tomme leiligheten, de forteller aldri hva de heter, eller snakker om livet utenfor rommet. De kommuniserer kun gjennom sin seksuelle adferd.

Siste tango i Paris, som var bannlyst i Bertoluccis eget hjemland Italia da den kom, utfordret nye filmatiske grenser fordi dens elskere kommuniserte gjennom sex, i stedet for å ha sex for å opphisse og tilfredsstille publikum. Pornografi-stempelet puristene ønsket å feste til filmen, kom mye fordi sex-scenene mellom Brando og Schneider var råere og mer direkte enn noensinne tidligere. Men filmen handler ikke om sex i seg selv, heller om en nedbrutt mann på randen av sammenbrudd. Som en reaksjon på sin kones selvmord, der han føler både fortvilelse, skyld og skam - begikk hun selvmord fordi han ikke var i stand til å vise henne sin kjærlighet? - ønsker han å adskille sex fra alt annet. Han forbanner Gud, sitt borgerlige liv, den utenforliggende verden og sitte eget navn for å unnslippe tyngdekraften og gli inn i en "sexistensiell" verden.

Det er vanskelig å ikke forbli fascinert og grepet av Siste tango i Paris. Det hviler noe skjebnessvangert, på samme tid dyrisk og barnslig, over de to elskernes handlingsmønster. De eksisterer kun i øyeblikket, det er som de deltar i et rituale av voksne barneleker; sofistikerte og perverterte versjoner av små barns utforskninger av egen seksualitet. Dette er sex adskilt fra romantikk. Her er andre krefter i sving. Er hun datteren han aldri har hatt, og han faren hun har mistet? Uansett; det er et spill der begge vil se hvem som kan holde det gående lengst. I begynnelsen får vi inntrykk av at Jeanne nærmest blir dratt inn i Pauls desperate dragsug. Men etterhvert skifter rollene. Alt mens byen Paris i brungule høstlige farger, Vittorio Storaros medrivende kameraarbeid og Gato Barbieris stemningsskapende jazz ligger bak og skaper den perfekte stemningen/settingen for deres tabuoverskridende seksualitet.

Bertolucci ble rimelig nok angrepet for å la Schneider være naken så og si hele filmen gjennom, mens han ikke tok med nakenscenene av Brando. Likevel, få vil motsi at Siste tango i Paris er den filmen hvor Marlon Brando virkelig viser seg selv, sårbar og naken, med sine mørkeste sider blottet. Gjennom scenene han selv skrev, gjennom improvisasjoner, ved å la publikum få være med på selve hans brutale skuespillerteknikk, blir vi med på en reise enda mørkere enn den vi blir med på i letingen etter Dr. Kurtz i Apokalypse Nå!. Den innflytelsesrike amerikanske filmkritikeren Pauline Kael hevdet at Brando hadde innført en ny dimensjon i skuespill på film: "Siste tango i Paris må være den sterkeste erotiske filmen noensinne laget, og det kan godt være den vil vise seg å være den mest frigjørende filmen noensinne laget. Bertolucci og Brando har forandret en kunstform".

Under direktesendingen av et debattprogram på Kanal ABC griper en gruppe tsjetsjenere til våpen og tar flere gisler. Terroristene krever at gisseldramaet skal kringkastes verden over. I kulissene jobber politiets forhandler og gisselredningsgruppen for å redde flest mulig ut av studio 2 i live. Vi følger dramaet minutt for minutt fra kl. 22.00 til kl. 08.00 neste morgen. (Cover)

Da Umberto D. hadde premiere i 1952 ble den en publikumsfiasko som var nær ved å ruinere Vittorio De Sica. I dag anses filmen for å være en av de største klassikerne, og nevnes stadig på kritikernes lister over tidenes beste filmer. Det er en rettferdig skjebne når man tenker på at De Sica selv nevner Umberto D. som sitt beste verk, som til og med overgår Sykkeltyvene.

Filmen tegner et formidabelt og menneskelig portrett av den aldrende Umberto D. som etter et helt liv i statens tjeneste forvises til et liv i armod, uten verken penger eller venner. Det eneste som kan tilby ham trøst er hans lille hund som betyr alt for ham. En dag bestemmer han seg for å ta et oppgjør med fattigdommens sorgfulle tilværelse, og på egenhånd skape seg et nytt og bedre liv. Men først må han finne noen som kan ta hånd om hans trofaste venn. Filmen er dedikert til De Sicas far Umberto, hvis liv historien er basert på. Dette er regissørens uvurderlige gave til ham. Og til alle oss andre. (Cover)

Det virket som et klassisk "vann-over-hodet"-prosjekt da regissør Philip Kaufman ytret ønske om å overføre Milan Kunderas Tilværelsens uutholdelige letthet til film. Kundera opererer innenfor en kompleks romantype han selv har kalt "den kontrapunktiske roman", en form "som kan smelte filosofien, fortellingen og drømmen sammen til ett eneste musikkstykke". Dette prinsippet viser seg i praksis ved at historien stykkes opp, og at flere stemmer, flere tråder blir utviklet samtidig. De forskjellige historietrådene suppleres med filosofiske betraktninger over sju ulike temaer, hvorav det første av disse - motsetningsparet tyngde - letthet, også blir et grunnelement i den påfølgende fortellingen. Kaufman skjønte at dette ville bli problematisk, og han spurte Kundera om hvordan de best kunne utvikle et filmmanus fra romanen: "Eliminer, eliminer!", var svaret. PK: "Men hva er viktigst?" MK: "Kjærlighetshistorien, selvsagt."

Når den 'umulige' filmatiseringen anses som vellykket, er det nettopp fordi Kaufmann skilte skitt fra kanel i forhold til hva som ville fungere som filmfortelling. Han konsentrerte seg hovedsakelig om to av bokens aspekter: erotikken og politikken. På denne måten kunne han blåse mer liv i rollefigurene, og heller bake inn noen av de mer abstrakte aspektene underveis. Den anerkjente hjernekirurgen Thomas (Daniel Day-Lewis) utgjør grunnlinjen i filmens trekanthistorie. Han er svært glad i kvinner, men overnatter av prinsipp aldri hos sine elskerinner, for dette innebærer at det lette og flyktige avløses av "tunge" forpliktelser og gjensidig avhengighet. Den eneste han har regelmessig kontakt med, er kunstneren Sabina (Lena Olin), som også bare er interessert i erotiske forbindelser. Men etter å ha utført en operasjon i provinsen, møter Thomas den sjarmerende Tereza (Juliette Binoche). Hun representerer all den tyngde han til nå har forvist, og hun klarer på en merkelig, insisterende måte å vippe den beregnende skjørtejegeren ut av posisjon. Når så sovjetiske tanks ruller inn i Prahas gater i august 1968, blir det for alvor nødvendig med samhold.

Tilværelsens uutholdelige letthet er en film hvor det meste klaffer, uansett om man sammenlikner den med Kunderas roman eller ikke. Noe ikke minst drevne skuespillere, Sven Nykvists foto og den tsjekkiske komponisten Leos Janaceks musikk bidrar til. (Janacek, som levde fra 1854-1928, var en nær venn av Kunderas far.) Filmen byr kort sagt på frodig fortellerkunst, og den har et nærvær som gjør at man glemmer tid og sted. (NFI)

BONUSMATERIALE:
Kommentarer av regissør/manusforfatter Philip Kaufman, manusforfatter Jean-Claude Carriere, birolleinnehaver Lena Olin og redigerer Walter Murch.
Emotional History: Historien bak Unbearable Lightness of Being
Kinotrailer

Etter en forferdelig togulykke med 131 døde passasjerer er det bare en overlevende: Davis Dunn (Bruce Willis). Han har ikke bare overlevd ulykken, han har ikke fått en eneste skramme! Til å begynne med ser det ut til å være et mirakel. Men en fremmed ved navn Elijah Price (Samuel L. Jackson) dukker opp og har mildt sagt en merkelig forklaring til ulykkens årsak. Spørsmålet er om Davis er klar for å høre sannheten?

I 1831 drar iren Charles Adare til Australia for å starte et nytt liv ved hjelp av sin fetter som nettopp har blitt utpekt til guvernør. Når han ankommer møter han den mektige jordeieren og eks-fangen Sam Flusky, som foreslår en businessavtale med ham. Under et middagsselskap hos Flusky møter Charles Fluskys kone Henrietta som han kjente som barn i Irland. Henriette er en alkoholiker som ser ut til å stå på randen til galskap.

Krigskorrespondenten og pressefotografen møtes i Nicaragua i Latin-Amerika, midt i borgerkrigens redsler, den ene blir skutt av nasjonalgarden, mens den annen vil bevise at han ikke ble myrdet av opprørerne.

Da Emir Kusturica vant Gullpalmen for Under jorden i 1995, vakte det reaksjoner fra folk som mente at filmen romantiserte den serbiske væremåten og indirekte rettferdiggjorde serbernes ugjerninger i eks-Jugoslavia på 90-tallet. Dette fordi Kusturica fremstiller serberne som et voldsomt utagerende og livsvitalt folkeslag som først og fremst er opptatt av øl, fitte og hornmusikk, men som ikke går av veien for litt nevekamp og lystdrap i festlige lag. Det er denne "bagatelliseringen" av serbisk aggresjon mange hadde tungt for å svelge, i en tid hvor serberne toppet nyhetsbildet som de ultimate verstingene.
Men det ville være tåpelig å avskrive Under jorden på dette grunnlaget. Selv om filmen godt kan ses som en storslått tragi-komisk allegori over Balkans nyere historie, er det ikke først og fremst en politisk film. Heller er det en slags frodig og sprakende, eventyraktig fabel Kusturica har laget om sitt hjemland, en beveget hyllest til et folk med en imponerende overlevelsesevne og en genuint fandenivoldsk holdning til livet.

I århundrer har to raser utviklet sin egen kultur: De aristo kratiske og sofistikerte vampyrene og de brutale og ville varulvene. For menneskeheten eksisterer de kun som en myte, men for hverandre betyr det en blodig, livslang strid med utryddelse av den andre rasen som formål.

En historie som tar for seg opprinnelsen til den mangehundreårige blodfeiden mellom en klan aristokratisk vampyrer, kjent som Death Dealers, og deres tidligere slaver, Lycanene. I middelalderen fremtrer en ung Lycan ved navnet Lucian (Michael Sheen) som en sterk leder for varulvene i deres kamp mot Viktor (Bill Nighy), den onde vampyrkongen som har forslavet dem. Lucian får selskap av sin hemmelige elskerinne, Sonja (Rhona Mitra), i kampen for Lycanenes frihet fra vampyrhæren, Death Dealer. (Cover)

Sagaen fortsetter mens kampen raser mellom de aristokratiske Death Dealers (vampyrer) og de barbariske Lycanene (varulver).

Denne filmen trekker trådene tilbake til begynnelsen av den gamle feiden mellom de to klanene samtidig som den vakre vampyrheltinnen Selene (Kate Beckinsale) oppdager at hun er blitt forrådt av sin egen rase, og må ta hevn. Den raske og moderne fortellingen om dødelig action, ubarmhjertig intrige og forbudt kjærlighet drar henne med inn i kampen om å stoppe alle kriger mens de udødelige til slutt må se sin straff komme. (Cover)

Kate Beckinsale er tilbake som den ultimate vampyrkrigeren Selene i Underworld - Awakening, det fjerde kapittelet i den episke sagaen.

Etter å ha flyktet fra mange års fangenskap, befinner Selene seg i en helt forandret verden. Menneskene har oppdaget at det finnes klaner med både Vampyrer og Lycaner, som de nå fører krig mot for å utslette begge de udødelige artene. Det blir opp til Selene å kjempe mot både menneskene og en skremmende, ny rase med super-Lycaner for sikre vampyrenes overlevelse.

Underworld - Awakening er regissert av svenskene Måns Mårlind og Björn Stein. (Cover)

Eastwood trenger inn i selve voldens psykologi når han tar et kraftig oppgjør med såvel western-genrens voldsromantikk som sin egen mytologiske skikkelse innenfor samme genre. Slik står filmen i en revisjonistisk tradisjon, men sjelden har vel avsløringen av revolvermennenes nedrighet vært så konsekvent og uglamorøs som her. Grisefarmeren Clint må imidlertid drepe til slutt.

The Unforgiven" er en moderne klassiker som "oppsummerer alt jeg føler om western-sjangeren," fortalte regissør/hovedrolleinnehaver Clint Eastwood til Los Angeles Times. Filmen, som er valgt ut av American Film Institute som en av de 100 beste amerikanske filmene noensinne, red avsted med fire Oscar-priser i 1992, blant annet for beste film, beste regissør, beste birolle (Gene Hackman) og beste redigering (Joel Cox).
Eastwood og Morgan Freeman spiller tidligere lovløse som henter frem geværene sine en siste gang for å innkassere en dusør. Richard Harris er en uheldig leiemorder. Og Hackman er en lovens mann, med slu sjarm... og iskald brutalitet. Unforgiven er "en tidløs western"

Filmen er laget av Norges første kvinnelige regissør, Edith Carlmar. Den prektige studenten Anders og den skakkjørte ungjenta Gerd flykter fra hverdagen til et nedlagt småbruk. Anders er oppriktig glad i Gerd og vil ha henne vekk fra byen og fra gjengen hennes. På småbruket vil han lære henne gleden ved å leve et enkelt liv nær naturen. De lever en stund av luft og kjærlighet, inntil en farende fant og tidligere straffange dukker opp i idyllen. Gerd føler seg halvveis tiltrukket av den mer voksne nykommeren, og hun bestemmer seg for å bruke ham til å komme vekk fra Anders. Dette var Liv Ullmanns første hovedrolle på film, i et intenst sommereventyr om ungdom på forbudte veier, om ung kjærlighet og erotisk lengsel. (NFI)

Enkelte ganger kan man få inntrykk av at avsparket for den norske narkotikahistorien ble tatt i Slottsparken på slutten av seksti-tallet av langhårede snoker med afghanpelser og kassegitarer. Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Når Edith og Otto Carlmar gjorde en film om narkomani i 1953, tok de faktisk for seg et ganske så virkelig samfunnsproblem.

Ung frue forsvunnet åpner med at dosent Berger kommer hjem fra en fjelltur og oppdager at hans unge frue Eva er forsvunnet. En kvinnelig kriminalkonstabel leder etterforskningen. Første spor er Evas hatt, som blir funnet drivende i Akerselva. Dette gjør dem selvfølgelig bekymret. Har hun tatt livet av seg? Og hvorfor? Ingen av dem har skjønt hvor vanskelig den unge, alminnelige piken har hatt for å tilpasse seg det intellektuelle miljøet ekteskapet med vitenskapsmannen har brakt henne inn i. Ingen kjenner hennes fortid, og når denne rulles opp, setter det saken i et ganske annet lys. Før hun ble gift hadde Eva glidd inn i et forhold til en farmasøyt som hadde en tendens til å lefle litt for mye med egne medikamenter. Forelsket som hun var, trosset Eva alle sterke advarsler, og kastet seg uti det med hud og hår. Og litt etter litt begynte hun selv å pleie en omgang med morfin som var alt annet enn sunn. Det endte med en nesten-katastrofe, hun ble reddet i siste øyeblikk og ble innlagt på avvenningsklinikk. Kort tid etter at hun kom ut derfra, tilsynelatende helbredet, møtte hun dosent Berger og giftet seg med ham. På overflaten så alt ut til å gå bra, men ingen så hvilken lidelse det innebar for den unge fruen å leve i et ekteskap hvor hun ble regnet som åndelig underlegen. Ingen så at hun måtte ty til "mother's little helpers" for å i det hele tatt holde det ut...

Det var nok dopet, og ikke de intellektuelle, Edith Carlmar var ute etter å angripe her, selv om det slett ikke er fritt for at man tar seg selv i å lure... Da Ung frue forsvunnet hadde premiere i 1953, etterlyste Aftenpostens Einar Lunde en "sikrere moral" og omtalte filmen som "farlig". Dagbladets anmelder hadde på sin side større problemer med å skjønne hvorfor de to unge villfarne menneskene ikke bare kunne "ta seg skikkelig sammen"...

Filmen følger elever ved 10. trinnet på Hauketo Ungdomsskole utenfor Oslo, de siste månedene før eksamen. Det er et nytt Norge. Et nytt Europa. Klasserommet er det egentlige FN. Alle verdensreligionene er representert. Ulike kulturer, språkdrakter, karakterer, ulike sympatier møtes hver dag og bygger seg hver sin fremtid. Det er den siste våren de har sammen. Snart er det eksamen og verden er åpen, men ulik. Det er en mulighetens tid, når barn fra hele verden kommer sammen og er hverandres bestevenner og kjærester fra de er små. Er dette muligheter samfunnet ser og ivaretar? Hvilke visjoner har vi for fremtidens skole - og for det enkelte barnet? (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Kinotrailer
Musikkvideo
Slettede scener
Intervjuer

Klassikeren Ungen fra 1938 er en filmatisering av Oscar Braatens skuespill. Eva Sletto spiller den unge fabrikkarbeideren Milja, og som hennes troløse kjæreste Julius ser vi Harald Heide Steen.

Milja og Julius arbeider begge på fabrikken og er kjærester helt til Petrina dukker opp på arenaen. Julius lar seg forhekse av den upålitelige jenta, som får ham til å drikke og stjele. Milja sitter snart alene tilbake med skammen - og en løsunge. Barnet blir plassert hos Hønse-Lovisa mens Milja er på fabrikken, men en lege kaster sine øyne på Miljas unge. Han leter nemlig etter adoptivbarn til rike vestkantfolk... I sin fortvilelse vil Milja gi bort det kjæreste hun eier, ungen, for at han skal få bedre kår enn det hun selv makter å gi ham. Det blir Hønse-Lovisa som overbeviser henne om at materielle fordeler aldri kan oppveie ekte kjærlighet og omsorg. (Cover)

Etter å ha lagt bort flaska, gjenforent seg med sin kone og fått en ny sjanse av MGM-produsent Irving Thalberg, får endelig Tod Browning realisert planen om å filmatisere The Unholy Three. I motsetning til resten av Hollywood som anså boken som for dristig og umoralsk, så Browning potensialet i den. Og publikum var enige. Dette var i tiden før Hays office og produksjonskoden påla de store studioene en streng selvsensur, og filmen har en rekke overraskende heftige scener.

Tre artister, en dverg, en buktaler og en sterk mann starter sin kriminelle løpebane ved å selge ”snakkende” papegøyer. Selvfølgelig er det buktaleren som står for snakkingen. Når så kunden klager på at det ikke kommer en lyd fra de stakkars fuglene, er dette et fint påskudd til et husbesøk og et raskt robberi. Planen er god, men et økende hat mot alle ”normale” gjør at de etterhvert mister kontrollen. Når jenta til buktaleren så får et godt øye til deres bokholder, er komplikasjonene totale. (filmgrid.no)

Innimellom trenger alle et spark bak

Dette er en romantisk komedie fra Vestlandet. Kåre er en fotballidiot som trodde han skulle bli proff på Manchester United, men som har endt opp som lagerarbeider på det lokale verftet - som lider økonomisk. Han har vært sammen med Anna i alle år, men hun begynner å få nok av hans tiltaksløshet. Så dukker Kåres gamle rival Stian opp som redningsmann for verftet - men som egentlig bare har tenkt å si opp så mange som mulig, kreve en skyhøy lønn for jobben og stikke av med Anna... Her er det fotball og drømmer og kjærlighet og rivalisering og vestland for alle pengene.

Norsk tale, norsk tekst

Lavmælte 15 år gamle Leland Fitzgerald begår et tilsynelatende følelsesløst og iskaldt drap på en autistisk gutt. Drapet sender store sjokkbølger gjennom samfunnet. I fengselet kommer han i kontakt med en lovende forfatter og lærer, Pearl Madison. Etter hvert som Pearl dykker ned i Lelands forbrytelse, blir det klarere hvilke bakenforliggende motiver Leland hadde for å ta livet av en helt uskyldig gutt. Dette får store følger for både Lelands og offerets familie.

The United States of Leland er en mørk historie med stjernespekket rolleliste.
(Cover)

Hitlers nedtelling mot slutten i bunkeren under Berlin vises i all sin galskap.

I april 1945 begynte Den røde armé en storoffensiv mot de tyske forsvarsverkene rundt Berlin. Stalin sendte inn 2,5 millioner soldater, 6 250 stridsvogner, 41 600 kanoner og 7 500 fly for å legge resten av Hitlers imperium i grus. Veien til slutten ble preget av ufattelig brutalitet på begge sider, men innimellom med glimt av humanisme og uselvisk offervilje. Vanlige berlinere og soldater kjempet mot eller rømte fra den russiske overmakten. Hitler og hans nærmeste og mest lojale støttespillere hadde søkt beskyttelse i Førerens bunker under Berlin.

Dekket av fire meter tykk betong, under bakken bak det gamle rikskanselliet, ble Føreren et speil av ruinen Tyskland. Plaget av sykdom og et lunefullt sinn forsøkte han å sette i verk en motoffensiv, men styrkene han ønsket seg var beseiret eller for langt unna til å gi russerne verdig motstand.

Om ettermiddagen 30. april hevet Hitler sitt siste taffel. Ifølge vitner sa han at "nå er timen kommet, det er slutt". Sammen med sin hustru Eva Braun begikk Hitler selvmord. Deretter ble likene brent og begravd utenfor bunkeren. Tusenårsriket ble et eksperiment som varte i 12 år og krevde over 50 millioner menneskeliv. Til det siste hadde Hitler ingen medlidenhet med sitt folk. Hvis krigen er tapt og tusenårsriket uoppnåelig, kan like gjerne folk gå til grunne, mente han.

EKSTRAMATERIALE:
The Making of Der Untergang
About the Shooting
Melissa müller speaks about Traudl Junge
Der Bunker - Virtual Tour
Intervjuer
Biografer

Fra den Oscar-nominerte regissøren Jason Reitman (Juno, Thank You For Smoking) kommer Up In The Air, et lunt og tidløst drama om nedbemanningseksperten Ryan Bingham (George Clooney).

Den erfarne forretningsreiseren føler seg aller mest hjemme på flyplasser, og har lenge vært fornøyd med å leve ut sitt liv på flyplasser, i hoteller og i leiebiler over hele USA. Selvfølgelig uten unødvendig baggasje som holder ham igjen - han har nemlig alt han trenger pakket i en trillekoffert, og hans største mål er å oppnå 10 millioner bonuspoeng hos flyselskapet. Men Bingham har ikke noe håndgripelig å holde fast i, og etter mange lykkelige år på vingene kommer følelsen av at han er klar for et ekte forhold snikende. Kan Alex, forretningskvinnen han har en gjensidig uforpliktende affære med, være den rette?

Når Binghams sjef (Jason Bateman) kunngjør at fra nå av skal oppsigelsene foretas via bredbånd, får Bingham aller nådigst tillatelse til å foreta en siste forretningsreise. Aberet er bare at han må ha med seg det unge stjerneskuddet Natalie Keener (Anna Kendrick) - hjernen bak det nye systemet, og dermed årsaken til at Bingham snart vil bli satt på bakken... (Copy)

EKSTRAMATERIALE:
- Kommentarspor
- Shadowplay - Før Fortellingen
- Slettede scener

En bremsemann hopper en dag av toget på en øde stasjon i Lappland. Han er lei av den kjedelige jobben og har bestemt seg for å gi blaffen i alle reglementer. Han synes det er vakkert på det lille stedet og tar seg opp på en høyde for å utføre en storslagen handling. Jan Troells kortfilm er laget etter en novelle av nobelprisvinneren Eyvind Johnson. Filmen skildrer det vide norrlandske landskapet i lyriske sommerbilder. Den skildrer godt den stemningen et menneske kan føle når man plutselig blir helt uansvarlig og for en stund bryter med sitt vante mønster. "Uppehåll i myrlandet" inngikk opprinnelig i den nordiske samproduksjonen "4 x 4", med fire kortfilmer fra fire land. Senere har Troells bidraggjerne blitt vist som egen kortfilm.

Upperdog er regissør Sara Johnsens andre spillefilm (hun debuterte med Vinterkyss i 2005), og hun viser nå for alvor at hun er helt i toppskiktet av nye norske regissører. Med unge, uerfarne skuespillere i alle rollene maner hun fram råsterke karakterskildinger.

Som småbarn adopteres halvsøsknene Axel og Yanne til Norge, han til materiell velstand på Oslo vest, hun til en gjennomsnittsfamilie på Oslos østkant. Hos sine velmenende, men ettergivende adoptivforeldre vokser Axel opp til å bli en bortskjemt snobb som skjuler usikkerheten om bakgrunnen sin bak en likegyldig fasade. I motsetning til den yngre broren husker Yanne at de kom til Norge, men ettersom de ble skilt ved ankomsten, vet hun ikke hvem han er eller hvor han befinner seg.

Dette skal imidlertid endre seg når Yannes polske venninne Maria får jobb som hushjelp hos Axels foreldre, og oppdager et fotografi av ham som liten. Maria har nemlig sett det samme bildet på veggen hjemme hos Yanne, og med den utenforståendes entusiastiske fravær av motforestillinger, tar hun på seg oppgaven med å gjenforene søsknene. Yanne er ikke umiddelbart overbevist om at det å kontakte broren etter så lang tid er noen god idé; hun er dessuten mer opptatt av Per, en plaget eks-soldat som har bagasjen full av egne demoner etter et opphold i Afghanistan.

Maria får på sin side langt mer intim kontakt med sønnen i huset enn hva som er vanlig for en hushjelp, og snart befinner hun seg i et turbulent seksuelt forhold med venninnens lillebror. Før hun helt rekker å innse konsekvensene har hun satt i gang et spill der langt flere følelser enn hennes egne er involvert.

Upperdog er en oppstemt film med bred tematisk palett, der unge menneskers lengsel og søken etter seg selv og kjærligheten, deres selvgodhet og sårbarhet turneres med både befriende letthet og ettertenksom tyngde. En underholdene og tankevekkende historie fra det moderne Norge. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Slettede scener
- Houdinis hund
- Intervjuer

Hans Petter (Nicolai Cleve Broch) er nyrekruttert undercover politimann i URO-patruljen, med en lysende karriere foran seg. Hans Petter ser kun kjappe og harde løsninger i alle situasjoner, og han risikerer både sitt eget og kollegaenes liv for å oppnå resultater i jobben. I kraft av sin bakgrunn glir han lett inn i kriminelle miljøer, og han bruker fortida aktivt for å oppnå kontakt. På et undercover oppdrag møter han Mette (Ane Dahl Torp) som kjenner HPs bakgrunn. Hun vet mer om HPs fortid enn han selv liker. HP vikler seg inn i et nettverk av løgner på begge sider av loven, samtidig som han kun prøver å rette opp og gjøre det riktige. Han tar saken i egne hender og grensene for rett og galt forflyttes, han mister kontroll og det eneste som er igjen å returnere til, er det han kommer fra.
(Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor av regissør og fotograf
Kommentarspor av forfatter og regissør
Slettede scener
Bak URO
Intervju med regissør Stefan Faldbakken
To prisvinnende kortfilmer av Stefan Faldbakken
Anes Metode - dokumentar fra innspillingen med Ane Dahl Torp
Trailer og teaser

USA Mot Al-Arian følger den muslimske familien Al-Arian og deres desperate kamp for å renvaske seg fra terroranklager igangsatt av amerikanske myndigheter. I februar 2003 ble universitetsprofessor og palestinaaktivist Sami Al-Arian arrestert i Tampa, Florida, anklaget for å ha støttet en palestinsk terrororganisasjon. I 2 1/2 år satt han fengslet på isolat i påvente av en rettssak.

Filmen følger Sami, hans kone Nahla og deres fem barn på nært hold gjennom den 6 måneder lange rettssaken og i tiden etterpå. Den er et menneskelig og nært portrett av en familie som, i likhet med mange andre muslimer, kjemper mot stigmatisering og diskriminering i USA etter 11.september 2001. Filmen tar opp tema som ytringsfrihet, fremmedfrykt og retten til en rettferdig rettergang. Den gir et sjokkerende innblikk i hvordan USAs frykt for og kamp mot terrorisme kan stille sivile rettigheter i fare. (Cover)

Ved hjelp av Norsk Filminstitutt, Zulu Film og National Film Network (www.nationalfi lmnetwork.com) presenteres også Line Halvorsens dokumentar Et steinkast unna. Filmen vant Amandaprisen i klassen for dokumentar ved Filmfestivalen i Haugesund 2003 og prisen for beste dokumentar ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor med regissør, produsent, Leena og Abdullah Al-Arian
Intervju med Sami Al-Arian
Et steinkast unna
Innslag fra God Morgen Norge, TV 2
Blått Lerret

De mistenkte er et overflødighetshorn av twists and turns, og er utvilsomt en av de mest originale thrillerne fra 90-tallet. Tittelens "mistenkte" er fem småskurker som føres sammen under en vitne-konfrontasjon. Gjennom tilbakeblikk får du en historie som du selv må vurdere om er sann. I historien ligger det feller og lurer på deg. Akkurat når du tror du har funnet ut hvem som er erkeskurken, får du nye opplysninger, og det viser seg at du har tatt feil. Igjen. Med andre ord en filmopplevelse som øker med dine egne deduktive evner, og følger du godt med kan det hende at du blir belønnet med løsningen... Men se opp for Keyser Soze! Christopher McQuarrie fikk Oscar for beste manus og Kevin Spacey ble belønnet med Oscar for beste birolle.

I denne varme, åpne og humoristiske dokumentarfilmen blir vi kjent med Charlie, Kent og Clas - tre rusavhengige som bor på gata i Oslo. De lever et svært annerledes liv enn de fleste av oss, men likevel deler vi mange av de samme drømmene. Og kjærligheten til musikk.

Uansett hvor kaldt eller varmt det måtte være, så er det på gata Charlie og bestekompisene Kent og Clas har sitt liv. Alt de eier har de med seg. Fem ganger i døgnet må de sette et skudd med heroin, for å fungere. Musikk har alltid vært viktig for dem, og alle tre har spilt gitar siden tenårene. Nå er en stor drøm i ferd med å gå i oppfyllelse. Sammen med =Oslo skal de spille inn plate - og det med sine egne sanger.

Vi følger Charlie, Kent og Clas i hverdagen ute på gata og i prosessen med å spille inn plate. Noe som slett ikke er så lett å få til siden det er lite i livet ellers som kan planlegges. Når plata er ferdig venter en stor releasekonsert, hvor alle skal opptre live…

Rett før konserten får Clas en stor overraskelse. Moren hans er kommet langveis fra for å høre på konserten. Charlie tar på seg sin beste dress og Siri Nilsen kommer for å kore på sangen hans. Kent skal på scenen sammen med sitt store idol, Håkon Gebhardt fra Motorpsycho. Men ikke alt går som planlagt. (Cover)

Nikita Mikhalkovs Brent av solen sjarmerte både publikum og presse ved filmfestivalen i Cannes i 1994. I løpet av to og en halv time lar Mikhalkov oss få kjærlighetsfylte innblikk i det smådøsige og ubekymrete livet som utspiller seg en søndags formiddag i sommerhuset til en av Sovjetunionens store ledere, general Kotov, en gang på 30-tallet. Mikhalkov pensler ut et bredt og varmt bilde av de små hverdagslige detaljene som finner sted denne søndagen, på en av oberstens få, velfortjente fridager. Bading, lange måltider og lek er gjøremål som får prege dagene. Kotovs unge kone, Maroussia, og datteren Nadia gjør livet vakkert for generalen. Men idyllen skal etter hvert slå sine nødvendige sprekker.

Utkledd som en blind mann dukker Mitia, en gammel venn av familien, plutselig opp etter ti års fravær. Han leker gjemsel med sin identitet for de forskjellige familiemedlemmene, før han gir seg til kjenne bak pianoet. Mitia hadde vært som en sønn i huset, der musikklæreren hadde regjert med kjærlig hånd. Han hadde også vært forelsket i Maroussia, datteren til musikklæreren, som nå er lykkelig gift med general Kotov. Mitia forlot landsbyen før kjærligheten rakk å slå rot. Men hva har han tilbrakt tiden med siden sist, og hvem er han i dag?

Mitia bringer fram både vemodige og ubehagelige minner om kjærlighet og svik, og et trekantdrama er uunngåelig. Men Mitia er også et sendebud fra den nye tiden. Og den nye tiden er slutten av 30-tallet, en mørk periode i Sovjetunionens historie. Det var den gang Stalin-prosessene gjorde det utrygt både for folk flest og høye generaler.

Brent av solen er Nikita Mikhalkov tolvte film ,og kanskje den mest vellykkete ved siden av Sorte øyne (1987) og Urga (1991). I Brent av solen spiller han selv Kotov, mens Mikhalkovs datter Nadia spiller generalens datter. Begge to er fantastiske i sine roller, og er i stor grad årsak til filmens brede publikumsappell, et dystert undertema til tross. (NFI)

Dobbeldisk-utgivelse med Jan Troells to filmer om utvandringen til Amerika på slutten av 1800-tallet. Med Liv Ullmann og Max von Sydow i hovedrollene. Liv Ullmann ble for øvrig nominert til Oscar for sin rolle i Utvandrerne.
Vilhelm Mobergs gripende bøker om Karl Oskar og Kristina hører med blant svensk litteraturs klassikere. Jan Troells filmatisering av disse beretningene har blitt to fantastiske filmfortellinger.

Utvandrerne (151 min.) tar oss med til en fattig smålendsk by, der Karl Oskar og Kristina tar den tunge beslutningen om å emigrere til Amerika. Sammen med barn, naboer og venner legger de ut på en uendelig reise mot en ukjent skjebne i et fremmed land. Noen av dem når aldri fram. Mange er de som må utstå harde strabaser, men de gir ikke opp kampen for sine drømmers mål: Det nye, store landet.

I Nybyggerne (157. min.) har Karl Oskar nådd Amerika. Ved den vakre sjøen Ki-Chi-Saga bygger Karl Oskar sitt hus. Her skal han bosette seg, og her skal hans barn vokse opp. Men de får slite hardt, og kjempe for å overleve barske vintre, indianerangrep og lengselen etter gamlelandet.

NB! Etikketene på diskene som heter Nybyggere og Ekstramateriale har blitt byttet om. Nybyggere befinner seg med andre ord på disken som heter Ekstramateriale og omvendt.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor med Jan Troell og Bengt Forslund
Dokumentar (57 min.)
Å Male Med Bilder
Intervjuer
Tv-innslag fra 1968 og 1970