Det virket som et klassisk "vann-over-hodet"-prosjekt da regissør Philip Kaufman ytret ønske om å overføre Milan Kunderas Tilværelsens uutholdelige letthet til film. Kundera opererer innenfor en kompleks romantype han selv har kalt "den kontrapunktiske roman", en form "som kan smelte filosofien, fortellingen og drømmen sammen til ett eneste musikkstykke". Dette prinsippet viser seg i praksis ved at historien stykkes opp, og at flere stemmer, flere tråder blir utviklet samtidig. De forskjellige historietrådene suppleres med filosofiske betraktninger over sju ulike temaer, hvorav det første av disse - motsetningsparet tyngde - letthet, også blir et grunnelement i den påfølgende fortellingen. Kaufman skjønte at dette ville bli problematisk, og han spurte Kundera om hvordan de best kunne utvikle et filmmanus fra romanen: "Eliminer, eliminer!", var svaret. PK: "Men hva er viktigst?" MK: "Kjærlighetshistorien, selvsagt."

Når den 'umulige' filmatiseringen anses som vellykket, er det nettopp fordi Kaufmann skilte skitt fra kanel i forhold til hva som ville fungere som filmfortelling. Han konsentrerte seg hovedsakelig om to av bokens aspekter: erotikken og politikken. På denne måten kunne han blåse mer liv i rollefigurene, og heller bake inn noen av de mer abstrakte aspektene underveis. Den anerkjente hjernekirurgen Thomas (Daniel Day-Lewis) utgjør grunnlinjen i filmens trekanthistorie. Han er svært glad i kvinner, men overnatter av prinsipp aldri hos sine elskerinner, for dette innebærer at det lette og flyktige avløses av "tunge" forpliktelser og gjensidig avhengighet. Den eneste han har regelmessig kontakt med, er kunstneren Sabina (Lena Olin), som også bare er interessert i erotiske forbindelser. Men etter å ha utført en operasjon i provinsen, møter Thomas den sjarmerende Tereza (Juliette Binoche). Hun representerer all den tyngde han til nå har forvist, og hun klarer på en merkelig, insisterende måte å vippe den beregnende skjørtejegeren ut av posisjon. Når så sovjetiske tanks ruller inn i Prahas gater i august 1968, blir det for alvor nødvendig med samhold.

Tilværelsens uutholdelige letthet er en film hvor det meste klaffer, uansett om man sammenlikner den med Kunderas roman eller ikke. Noe ikke minst drevne skuespillere, Sven Nykvists foto og den tsjekkiske komponisten Leos Janaceks musikk bidrar til. (Janacek, som levde fra 1854-1928, var en nær venn av Kunderas far.) Filmen byr kort sagt på frodig fortellerkunst, og den har et nærvær som gjør at man glemmer tid og sted. (NFI)

BONUSMATERIALE:
Kommentarer av regissør/manusforfatter Philip Kaufman, manusforfatter Jean-Claude Carriere, birolleinnehaver Lena Olin og redigerer Walter Murch.
Emotional History: Historien bak Unbearable Lightness of Being
Kinotrailer