Basert på Hjalmar Søderbergs skuespill, tema kvinneskjebner og kjærlighetens problem i Stockholm kort etter århundreskiftet. Et stykke teater på film med symbolske karakterer snarere enn levende roller.

Dreyer beretter strengt, nærmest asketisk i sin filmatisering av Kaj Munks "Ordet". Likefullt bæres filmen av en dyp menneskelig varme som ikke minst skyldes Dreyers mesterlige instruksjon av skuespillerne. Som i JEANNE D'ARC taler Dreyer det overbeviste og pasjonerte menneskets sak i skildringen av den gale Johannes' tro i et lite dansk landsbysamfunn. Carl Th. Dreyers egne kommentarer til filmen: "Skal et Kaj Munk-værk overføres til film, saa maa maalet være at omskabe værket til en filmatisk enhed. Og udgangspunktet for arbejdet med Kaj Munks "Ordet" har derfor bestandig været: først at tilegne sig Kaj Munk og saa glemme ham". -"Ordet" er optaget i ret lange klip, indtil 350 meter ad gangen eller maalt i tid: indtil otte smaa minutter. Jeg tror, at de lange optagelser er fremtidens film. Man maa kunne optage en film i ned til
seks, syv otte klipp. Det kræver langt større forberedelser, men det giver ogsaa en intensivering af scenerne, og det giver de medvirkende større mulighed for at spille."

Det var med Jeanne d'Arc den danske regissøren Carl Theodor Dreyer nådde den helt store verdensberømmelse. Filmhistorikere verden over pekte i 1958 filmen ut til en av de 12 beste filmer gjennom alle tider, og siden har den holdt seg i toppen av slike lister. Filmen består nesten utelukkende av nærbilder, og disse nærbildene er så talende i uttrykk at de gjør de mellomliggende tekstene nærmest overflødige. Betegnende har Jeanne d'Arc blitt karakterisert som den siste stumfilmen og den første talefilmen.

Jeanne d'Arc har sitt historiske utgangspunkt i den franske helgen og nasjonalhelt av samme navn. Hun levde på begynnelsen av 14-hundretallet, på en tid hvor Frankrike utkjempet hundreårskrigen med England. Jeanne D´Arc, en bondedatter, så det som sin oppgave i livet å redde franskmennene fra nederlaget. Det som inspirerte henne var en religiøs åpenbaring, hun ble kallet av Gud. Jeanne D´Arc ble etterhvert hærfører for den franske kongen, og vant flere slag. På et tilbaketog ble hun imidlertid tatt til fange av burgundere, og utlevert til engelskmennene. Hun ble dømt til å brennes på bålet av et dommer-kollegium bestående av franske prester og teologer. (NFI)

"Med Vampyr ville jeg skabe dagdrømmen på film og ville vise, at uhyggen ikke ligger i tingene omkring os, men i vor egen underbevidsthed" skriver Dreyer senere om denne kanskje merkeligste av alle vampyrfilmer. Sammen med mesterfotografen Rudolph Maté har han gjort et eksperiment i stemninger rundt den kvelende drømmeaktige redsel som man ikke kan flykte fra. (NFI)

Mange mener filmen om Anne Pedersdotter som ble brent som heks er Dreyers beste. Som aldri før fornemmes ortodokstidens psykopatiske menneskehat og innestengthet. Men Dreyer griper an sitt stoff med moderne psykologi og menneskesyn og i denne syntesen kommer man fortellingens middelaldermennesker sjokkerende nær. (NFI)