Ekstase og intellekt, lidenskap og kontroll. Tangoen - mettet av politiske og sosiale undertoner - spiller hovedrollen i denne poetiske og visuelle filmen, som visker ut grensene mellom fakta og fiksjon. Regissør Carlos Saura og den prisbelønte fotografen Vittorio Storaro har som sist gang de samarbeidet ("Flamenco", 1995) gitt sin hyllest til dans som et speilbilde av hvordan mennesker handler og føler. "Tango" fikk Technical Grand Prize under Cannes-festivalen i 1998.
Vi møter den nedbrutte regissøren Mario Suarez (Miguel Ángel Sola) som har mistet sitt livs kjærlighet, Laura Fuentes (Cecilia Narova). Han prøver desperat å vinne henne tilbake, men hun har gått videre i livet og vil ha seg frabedt Carlos´ amorøse oppførsel. Han resignerer, og ofrer seg isteden fullt og helt for en ny danseforestilling som skal bli en reise gjennom nyere argentinsk historie.
I arbeidet med oppsetningen treffer Carlos den unge danserinnen Elena Flores (Mia Maestro), som han blir forelsket i og plasserer i rollen som førstedanser. Problemet er at hun er involvert med den lyssky forretningsmannen Angelo Larroca (Juan Luis Galiardo), som til alt overmål finansierer forestillingen.
Carlos´ kunstneriske dilemmaer og flokete kjærlighetsliv spilles ut mot et bakteppe av lidenskapelig tango. Vi tas med på en fargerik, elegant reise gjennom et lands historie - uttrykt i en dans som var folkets flukt i en hard hverdag.

Skjebnedansen
Vi ser kanskje tangoen som et symbol på glitter, stas og overklasse - kvinner i lange aftenkjoler og menn i smoking. Opprinnelsen er derimot langt mindre glamorøs. Dansen oppsto i samfunnets lavere sjikt, på argentinske bordeller ved århundreskiftet. Her kom innvandrere fra Europa og Afrika for å glemme hverdagen i selskap med alkohol og kvinner. I denne kulturelle sammensmeltningen oppsto musikken som i dag er kjent som tango. Musikkhistorikerne er ikke enige om hvor tangoens røtter kan stedfestet nøyaktig. Likevel er det slått fast at den lånte fra blant annet afrikanske trommerytmer (trommene het tan-go) og populærmusikken på pampasen (de argentinske steppene), som kombinerte indianske rytmer med musikken til de tidlige spanske kolonistene.
Ironien var at disse innvandrerne og sosiale utskuddene ville lage musikk som skulle fortrenge de såre følelsene. Isteden oppsto en musikk og dans som nettopp uttrykte sårheten og vemodet. Tangoen handler om mer enn ulykkelig kjærlighet. Den gir et bilde på smertefulle skjebner og mennesker i motgang. Det er sorgens dans.

Spanjolen Carlos Saura har regissert, skrevet manus og spilt i filmer siden 1956, og har drøyt 30 produksjoner bak seg. Vittorio Storaro er en svært anerkjent fotograf, bevist gjennom blant annet tre Oscarpriser ("Den siste keiseren", "Reds" og "Apokalypse nå"). (SandreWMetronome)