Mange har hørt om Mannen med filmkameraet. På langt nær så mange har sett filmen, selv om den er Dziga Vertovs mest kjente verk i Vesten. Med rette regnes Vertovs film fra 1929 som et hovedverk i den russiske filmkonstruktivismen, og en tour de force i revolusjonerende og revolusjonær montasjeteknikk. Ved nærmere ettersyn viser Mannen med filmkameraet seg å være forbausende dagsaktuell, ikke bare i sin form, men også i sin tilkomst og intensjoner. Det er en skjebnens og historiens ironi at det moderne prosjektet i Mannen med filmkameraet, først lar seg teknologisk realisere som postmodernistisk blandingsverk.
I Mannen med filmkameraet finner vi nær sagt hele Vertovs dokumentariske filmprogram representert og omsatt i praksis. Og allerede i filmens åpning varsler han sine intensjoner i klartetekst: Undertittelen lyder: "En rapport om film, fragmenter av en filmfotografs dagbok". Fortekstene starter med tekstplakatene: "Obs tilskuere! Denne filmen er viet eksperimenter i filmatisk kommunikasjon av visuelle fenomen... Dette eksperimentelle verket sikter mot å skape et særegent og internasjonalt, rent filmatisk språk, fullstendig frittstående fra uttrykkformen i teater og litteratur."

Dziga Vertov (02.01.1896-12.02.1954) (Denis Abramovich Kaufman) tilhørte en krets av filmskapere som fulgte i Lev Kulesjovs fotspor i forsøkene på å finne metoder for gjorde det mulig å fremstille abstrakte tanker i stumfilmen. Klippingen (montasjen) skulle gjennomføres på en måte som gjorde at publikum fikk en følelsesmessig reaksjon.
Dziga Vertov, medisinstudent og futuristisk poet fikk jobb for the Cinema Committe i Moskva, under Bolsjevik revolusjonen. Etterhvert ble han editor av filmavisa, som under hans ledelse ble noe annet enn en samling av eksotiske og kuriøse filminnslag. Kino-Pravda (sannhets/rettferdighetskinoen) fra 1922 var hans mest kjent filmavisprosjekt hvor han konsentrerte seg om dagliglivet og virkeligheten, for å bevisstgjøre det nye menneske i det nye samfunnet.