Et ambisiøst stykke underholdning, regissert av en kunstner som alltid prøver å fortelle om mennesker på kanten av tilværelsen.

Den uforglemmelige vinneren av sølvbjørnen i Berlin og den Oscar-nominerte Le Bal skildrer igjennom dans – og uten et eneste ord – en periode på over 50 år i europeisk historie, som kun utspiller seg i en fransk dansehall. Her presenterer den italienske mesterregissøren oss for livets forskjellige skjebner, fra den strenge lærerinnen til den sjenerte og nærsynte studinen. Fra den smarte mafiosoen til den lidenskapelige forføreren. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Trivia
- Trailers
- Slideshow
- Biografier

I et skur på en høyde over Roma bor en familie bestående av minst tjue medlemmer. Her lever fire generasjoner i ett rom. Familiens overhode, Giacinto, fremstår som en skruppelløs tyrann, blottet for samvittighet og sosial intelligens. Hans daglige gjøremål består stort sett av å hundse med den mindre tiltalende hustruen og krangle med den invalide og senile moren. Han bruker også en del energi på å oppdra det yrende avkommet med fysiske avstraffelsesmetoder, skjønt noen ganger også med hagle. Giacinto makter lenge å opprettholde sitt tyranniske grep om familien, men da han begår den hjerteløse handlingen å entre ektesengen med et nyervervet, dvaskt konesubstitutt, og bruke alle sine penger på henne, går familien sammen om å hevne morens krenkede ære.

Det er laget mange filmer i Italia om kårene til det såkalte sotto-proletariato slumbefolkningen som ikke en gang har en jobb der de kan bli utbyttet. Neorealismen, og senere Pasolini, forsøkte å skildre denne tilværelsen, men gled gjerne over i romantisering. Ettore Scola kritiserte denne glorifiserende måten å fremstille slumbefolkningen på: "Slummen er en kultur som alle andre, der folk må utvikle sine ferdigheter for å overleve. I den borgerlige kulturen har den fattige alltid blitt fremstilt som et godt og positivt menneske og dermed blitt såvel de religiøse som marxistenes hellige ku. Men om de undertrykte er bedre enn undertrykkerne blir det jo nesten et gode å være undertrykket". Slik er det ikke, mener Scola: "De utstøtte som lever i samfunnets utkant under verst mulige forhold blir naturligvis verre enn alle andre mennesker".

Ettore Scola er en av Italias mest produktive og respekterte regissører. Da han på 50-tallet ble involvert i filmbransjen var det først som medforfatter til en rekke komedier. I denne perioden knyttet han kontakter med forfattere han senere skulle samarbeide tett med: radarparet Age og Scarpelli, som har skrevet noen av italiensk films ypperste komedier, og Ruggero Maccario som skulle bli hans trofaste parhest. Scola har regissert flere episode-filmer og dokumentarer, og tilsammen 22 spille-filmer. Han er kjent for sitt politiske engasjement på venstresiden, og sine kampanjer mot de private fjernsynskanalenes misbruk av film. (NFI)

Det er kveld på en italiensk restaurant. den tolerante og avslappede vertinnen Flora betjener de mange gjestene fra den brede middelklassen: store og små, unge og gamle, lokale og turister, gifte og ugifte. Alle kommer de for å spise, diskutere, konversere, feste, synge og bare nyte livet.

Scola tar oss ved hjelp av kameraet med rundt fra bord til bord, mens vi deltar i samtalene, frustrasjonene og gleden, helt til det to timer senere er blitt tid for å gå hjem. Mesterregissøren Ettore Scola tegner i “La Cena - Middag På Italiensk” et fantastisk bilde av den italiensk kulturen og det italienske hverdagslivet. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Trivia
- Biografier
- Filmografier
- Trailers
- Slideshow

La Famiglia innledes i 1906 og avsluttes 82 år senere i 1988. I løpet av denne perioden følger vi Carlos fra hans dåp, som samler hele slekten, og frem til den store avsluttende bursdagsfesten… Et barn fødes, vokser opp og dør – samtidig som verden rundt forandres. Ettore Scolas mesterverk er en fantastisk og rørende skildring av hvordan livet utvikler og former seg i takt med omgivelsene. Det er en film om valg og verdier. Det er Carlos’ fortelling – en fortelling som er ganske unik og samtidig lett å kjenne seg igjen i, da den likeså godt kunne være vår egen fortelling… (Cover)

Antageligvis er dette Ettore Scolas aller fineste film - og da glemmer vi verken Og vi som elsket hverandre så høyt, Tarvelige, vemmelige og heslige eller Le bal. En spesiell dag er en antikrigsfilm uten blod og bomber. Scola makter det kunststykke å fortelle en vakker, egenartet kjærlighetshistorie - mellom en sliten husmor og en homofil mann - samtidig som han gir en politisk analyse av fascismen i enkeltmennesket og Italia i 1938.

Den spesielle dagen er dagen da alle i Roma skal ut for å feire Mussolini som den store fascistiske lederen. De eneste som blir igjen i den enorme boligblokka er den trette husmoren og den engstelige homofile naboen. De møtes i elegant skrevne og spilte scener, som f.eks ved kjøkkenbordet, der Mastroianni demonstrerer motvekten som må til for at kjøkkenlampa ikke skal falle i hodet på alle som passerer, og på taket der de to finner tonen mellom laknene som henger til tørk. Gleden ved å se kjemien mellom Sophia Loren og Marcello Mastroianni i hovedrollene er naturligvis verdt billetten alene. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
Regissören Ettore Scola, scenografen Luciano Ricceri och kompositören Armando Trovajoli intervjuas og kommenterar scener ur filmen

(La )
Tilbake i tid med Ettore Scola

Scolas film handler om noen mennesker på reise, tilfeldigvis i sporene til den franske kongefamilien som i 1791 flykter fra revolusjonen. Og i denne vanlige vogn befinner det seg en broket samling individer - historiske personligheter som Casanova og Tom Paine, skildreren av den amerikanske frihetskrigen og "vanlige" mennesker. Samtalene mellom disse menneskene er ett av de bærende elementer i filmen (og hvilken dialog!), men Scola tar oss også med ut blant bøndene og inn på vertshusene, der Casanova, mett på kvinner finner sitt eneste resterende sensuelle utløp i mat og drikke. Det er overdådig så det forslår, fylt av liv, farge og dufter.

I 1863 sendes den unge italienske soldaten Giorgio (Giraudeau) til en fjerntliggende militærbase, langt vekk fra sin elskede Clara (Antonelli). Han blir innlosjert i oberstens (Girotti) bolig, og blir snart venner med denne og den lokale legen (Trintignant).
I huset bor også en mystisk ung kvinne ved navn Fosca (d’Obici), som både er uattraktiv og underlig,men også ufattelig pasjonert. Selv om Giorgio forsøker å unngå henne, må han snart innse at hans skjebne er å forholde seg til hennes følelser og begjær. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Trivia
- Biografier
- Filmografier
- Trailers
- Slideshow