Dette er en vakker dokumentarfilm av Frédéric Goldbronn som omhandler et barselhjem som tilbød husly, varme og en fremtid for unge flyktningekvinner under andre verdenskrig. Filmen følger tre eldre kvinner som sammen med sine barn får et gjensyn med barselhjemmet. Minner, hemmeligheter, fortiden og deres følelsesmessige tilstand utfoldes mens de forteller sine historier foran kamera. Cinematografien er solid, redigeringen engasjerende, og den minimale bruken av musikk og andre effekter skaper en ryddig oppbygging av historien. Allikevel varer mødrenes og barnas narrasjon til kamera for lenge, noe som gjør dokumentaren til en noe ”verbal” opplevelse. Men det faktum at disse mødrene som overlevde krigen kommer fra ulike bakgrunner, gjør dokumentaren historisk og sosialt interessant.