Året er 1941. Vi befinner oss langt ute i Middelhavet, på en enslig øy der vannet glitrer som et stille regn av diamanter. Fjernt fra resten av verden som står i brann. Hit sendes en italiensk tropp for å bekjempe grekerne i Mussolinis navn. De er bare åtte soldater. Pluss et esel. Antagelig den mest intelligente av dem. Men eselet blir skutt ved en misforståelse allerede den første natten. Så går deres eneste radio i stykker. Dermed er de helt isolerte. På toppen av det hele finner de ingen fiender å bekjempe. Alle menn er ute i krigen. Tilbake finnes bare gamle, barn og … kvinner. Mange kvinner! Vakre kvinner! Sakte innser soldatene at de har innvadert paradiset, og nå kan alt hende. Visst ønsker de at krigen skal ta slutt – bare ingen forteller dem det.

Både Den røde lykten og Oksen måtte se seg slått da Mediterraneo tok hjem sin Oscar for beste utenlandske film i 1992. Siden har Gabriele Salvatores blant annet regissert kritikerfavoritten “Jeg er ikke redd” som konkurrerte i Berlin. En av produsentene av Mediterraneo er Silvio Berlusconi, mediamogulen som senere ble Italias statsminister. (Cover)