I Diva møter vi postbudet Jules, som gjør et ulovlig konsertopptak av den amerikanske operasangerinnen Cynthia Hawkins. To taiwanske platepirater blir oppmerksomme på dette og er villige til å gjøre det meste for å få tak i musikkbåndet. Jules er, helt uvitende, også i besittelse av et annet båndopptak der en prostituert kommer med avsløringer om prostitusjons- og narkotikamiljøet i Paris. Dette er farlig informasjon hvis det havner i feil hender. Dermed får Jules to representanter fra Paris' underverden i hælene, i tillegg til platepiratene som allerede er etter ham. Vakre, fargemettede bilder fører oss gjennom den stadig mer kompliserte historien. Dialog og handling er tydelig inspirert av andre filmer. For Beineix er stilen og bildenes skjønnhet viktigere enn innholdet, og komposisjon, lyssetting, musikk og valg av locations gir assosiasjoner til musikkvideo og reklamefilm.

Opprinnelig ble Diva ignorert i sitt hjemland, men fikk etter hvert tilnærmet kultstatus, både i Frankrike, Europa for øvrig og USA. Diva representerte en nyskapende retning i fransk filmproduksjon på 1980-tallet.