Antydningens kunst er ikke John Waters' varemerke. Når han skal kommentere sin fordums oppvekst i et trashet Baltimore anno 1963 lar han frisyrene bli meterhøye og damene lett overvektige. Den ganske snille camp-humoren fungerer som en motgift mot klissete og "smertefulle" amerikanske ungdomsmelodramaer. Divine gjør sin siste opptreden før han/hun døde av overvekt. (NFI)