En annen veldig interessant film av Peter Wintonick (dersom du ikke har sett Manufacturing Consent, hvor han var med-regissør, bør du virkelig det). Denne filmen er mindre cinematisk og behandler temaet på en mer direkte måte enn Manufacturing Consent, men det er temaet som er viktig: hvordan de fattige og de marginaliserte etter hvert i større grad benytter seg av små, bærbare filmkamera (og andre kommunikasjonsteknologier) som et middel for å beskytte seg selv og sine rettigheter. Filmen undersøker også hvordan visuelle teknologier (og bilder generelt) etter hvert har blitt et våpen i moderne samfunn, og hvordan – siden introduksjonen av disse kameraene i 1985 – individer bruker video til å dokumentere egne problemer, brudd på menneskerettighetene og som generelt maktmiddel. Filmen gir en rettferdig bilde og unngår å falle for fristelsen å legge for mye vekt på teknologien (som er et viktig redskap men fremdeles bare et redskap). Filmen tar også opp hvorfor denne typen bilder sjelden når frem til nyhetsendingene på de store nettverkskanalene. Min eneste kritikk er at denne filmen er for kort… noe som egentlig ikke er kritikk ettersom man virkelig bør se denne filmen i sammenheng med Manufacturing Consent. Jeg fanget opp denne filmen på Canadian Broadcast Corporation, hvor den gikk i serien ”The Passionate Eye”. Dersom du får sjansen til å se den bør du definitivt gjøre det. En liten advarsel: en veldig liten del bildene er ganske grafiske (noe som ER poenget… og de er slett ikke ubegrunnet), så du bør forberede deg litt på det.