Humphrey Bogart, en av de store trendsetterne fra 40-tallet, uttrykte seg slik om Brandos gjennombrudd: "Jeg hadde bare en dress da jeg kom til Hollywood, og alle sa jeg så ut som en lassis. Tyve år senere erobrer Marlon Brando en hel verdeni en gammel t-trøye! Er det utviklingen eller hva?" Dette var i En sporvogn til begjær (1951). To år senere gjorde Brando skinnjakken til sitt varemerke i The Wild One. Samtidig la han grunnlaget for en ny subkultur, hvor idealene ble skapt av gaten og ungdomsgjengene.
Motorsykkelgjengen Black Rebels, med Johnny (Brando) i spissen, invaderer en stille og idyllisk småby. Ikledd røffe skinnklær og voldsom framferd vekker de redsel hos innbyggerne. Redselen øker betraktelig i det en annen gjeng ankommer. Sammen klarer disse å sette hele byen på hodet. Dette oppnår de gjennom vandalisme; et angrep på byens telefonsentral, terrorisering av tilfeldige innbyggere og det uheldige dødsfallet til en gammel mann. Midt oppi dette anes konturene av et framtidig kjærlighetsforhold. Johnny blir tiltrukket av den vakre Kathie som serverer på Bleeker's Cafe. Hun er attpåtil datter av byens politimester.
The Wild One er basert på en hendelse som fant sted sommeren 1947, hvor en motorsykkelgjeng overtok byen Hollister i California for en kveld. Flere lignende episoder fulgte i kjølvannet av denne, og ungdomskriminalitet ble betraktet som en ny sosial trussel. The Wild One var den første filmen som direkte kommenterte denne utviklingen, selv om Jean Cocteaus Orfeus (1950) allerede hadde brukt bildet av "black-leather-bikers" til andre formål. Filmen var hovedsakelig ment som en vanskelig "midt-i-livet" problemfilm, med adresse til et publikum som var opptatt av det sosiale og moralske aspektet. Det publikum den i virkeligheten nådde, var et med en heller uklar adresse, de opprørske tenåringene. For første gang hadde tenåringene og det unge publikummet funnet et idol og en kollektiv talsmann. Brandos karisma tillot ham å bruke sin stumhet til å snakke tydelig til en generasjon som ennnå ikke hadde funnet sin egen stemme.
Den ungarskfødte regissøren Laslo Benedek uttrykte seg slik om filmens innhold: "Temaet er ikke ungdomskriminalitet, det er ungdom uten idealer, uten mål, som ikke vet hva de skal gjøre med den enorme energien de er i besittelse av." Benedek insistering på et troverdig portrett av motorsykkelgjengen, resulterte i at han tilbrakte lengre tid i et biker-miljø. Han ga til og med noen av bikerne roller i filmen. The Wild One markerte seg også med en filmmusikk som pløyde ny mark. Leith Stevens' musikk var den første konsekvent jazz-orienterte i filmsammenheng, og den første filmen som hovedsakelig integrerte musikken i handlingen via en juke-box eller en radio.

PS: Engelske myndigheter bannlyste The Wild One fram til 1968, da de anså filmen som blottet for menneskelig anstendighet..