Sport er et tveegget sverd. Noen krymper seg bare ved tanken på å minnes Lillyhammer, mens andre igjen blir euforiske når de ser slitne, veltrente kropper hive seg over målstreken. When We Were Kings inneholder veltrente kropper, men begrepet Lillyhammer blir igjen i Norge. Den eventuelle angsten blekner, og et oppriktig engasjement våkner. Når vi får se Muhammed Ali, ung og aggressiv med blod på tann, er det noe som løsner i oss. Å se noen utnytte sitt fulle potensial er det som skal til for å virkelig ønske sporten velkommen hjem.

Muhammed Ali er kjent for sin eksentrisitet. Han var en afroamerikansk atlet og muslim, og nektet militæret på grunnlag av sin religiøse overbevisning. Dette skapte furore i sin tid. Han representerte det anti-amerikanske samtidig som han var oppfyllelsen av den amerikanske drøm: En som hadde klatret sin vei opp mot toppen, drevet av sine egne ambisjoner.

Dokumentaren handler om en boksekamp som ble arrangert i Zaire i 1974. George Foreman, daværende mester innen tungvektboksing, stilte mot underdogen Muhammed Ali. Dokumentaren skildrer Muhammed Alis liv, hans prestasjoner som bokser, VM-kampen og hvilken maktfaktor han var innen boksesporten og politisk. Han var selvtillitsboosten afroamerikanere trengte i en tid da rasisme var en regel snarere enn et unntak. Som talsmann for både seg selv, afroamerikanere og afrikanere, klarte han å styrke bånd over grenser man ikke trodde var mulig.

Kjappe sekvenser med dansende, yre mennesker viser en spennende tid, musikalsk og politisk. I tillegg til VM-kampen blir det arrangert en musikkfestival. Her får vi møte funky hingster som James Brown og B.B. King. Det visuelle uttrykket er helt i klang med musikken, og er med på å eskalere stemningen. Afroamerikanere og afrikanere blir under denne VM-kampen og musikkfestivalen hyllet som atleter og musikere. Kanskje for aller første gang med hele verden som tilskuere.

Muhammed Ali er helt klart en av de mest karismatiske atletene vi kjenner til. Han er arrogant, ambisiøs og tenderer mot ondsinnet munndiaré. Av alle de glimrende kommentarene han rekker å bombardere omgivelsene med, er "I'm so mean I make medicine sick" en klar ener. (Bergen filmklubb)