Prisbelønt og gripende dokumentarfilm om eldre og eldreomsorg.

Prisbelønt dokumentarfilm om alderdom og eldreomsorg. Vi møter beboere og ansatte på et aldershjem og får ta del i galskapen, humoren, begjæret, savnet, sorgen, håpet og den store kjærligheten som dette miniatyrsamfunnet rommer.

Over halvparten av medieoppslagene om eldre i 90-årene omhandler enerom og retten til å dusje hver dag - tiltakene, reformene og den politiske viljen.

Men bak gardinene på et norsk eldrehjem blir det hvisket om hender. Fraværet av hender. Og nærhet. Fordi ektefeller skilles. Plasseres i hver sin korridor. Dobbeltrom? Dobbeltseng?
- Hvorfor ikke? Vi tvangsskilles. Vi som har vært gift i 60 år!, sier Einar.

Et hus. Et miniatyrsamfunn. Et lukket rom. Og alt det veggene stenger inne; galskap, humor, begjær, savn, sorg, håp og den store kjærligheten. Dette er alderdommen i all sin prakt.

Dei mjuke hendene setter søkelys på en del av vår virkelighet som på en positiv måte vil føre til andre og mer dyptgripende spørsmål ved vår eldreomsorg enn det som hittil har vært oppe til debatt.

Lea vokser opp i et hjem preget av manglende beskyttelse. Fra å være en livsglad og nysgjerrig liten jente forandrer livet seg brutalt når moren Madeleine vender tilbake til sin eksmann Ole. Dødsdansen mellom to voksne skader barnet.

Rus blir gradvis Leas måte å takle hverdagen med familien sin på. Så får hun datteren Sonja, og ønsket om å bryte med familien og starte på nytt gjør seg gjeldende. Lea vil ta vare på barnet og gi henne den beskyttelsen hun selv ikke fikk, men skjønner snart at hun mangler denne evnen. Hun må ta et umulig valg.

Engelen er en historie om avhengighet. Om det å bære og arve mammas sår. Om kvinner som aldri gir hverandre opp.

Filmskaper Margaret Olin (Dei Mjuke Hendene, Kroppen Min, Ungdommens Råskap) tegner med sin spillefilmdebut Engelen et sterkt portrett av en av samfunnets svakeste, basert på den sanne historien om en av hennes egne venninner. Olins nærhet til temaet er ingen svakhet, tvert imot får hun fram det vakre midt i all lidelsen - godt hjulpet av hovedrolleinnehaver Maria Bonnevie, som imponerer stort som narkomane Lea. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Bakomfilm
- Musikkvideo

Et ærlig selvportrett om kropp i en tid hvor vårt forhold til den ofte er langt fra det...

"Den totale mengde av sannhet som finnes mellom oss vokser hvis jeg legger til min og du din. Min sannhet er ikke den eneste". Med dette som utgangspunkt for å lage denne filmen sier dokumentaristen Olin ikke bare noe om sitt forhold til et kroppsbilde, men inviterer oss til å ta stilling. Vårt stillingstagende er ikke kun til hennes presentasjon eller kunstneriske uttrykk, men vel så mye til oss selv, vårt forhold til egen kropp og eget kroppsbilde. I et personlig og estetisk flott portrett maner filmen til debatt, men også til et større bilde av oss selv. "Jeg har laget denne filmen fordi jeg vil være meg selv. Uten å føle skam". Denne filmen kan bidra til at flere av oss opplever dette.

Bonusmateriale:
Scenevalg og trailer til filmen, pluss 'Onkel Reidar', 'I kjærleikens hus' og 'Dei mjuke hendene'. Alle med engelsk tekstvalg.

Nordic View inneholder fem kjente prisbelønte nordiske dokumentarfilmer produsert i 2001 og 2002. Filmene er: Family, regi: Samir Saif og Phie Ambo; Boogie Woogie Pappa, regi: Erik Bäfving; Who Hangs the Laundry, regi: Hrabba Gunnarsdottir; Mothers of Life, regi: Anastasia Lapsui, Markku Lehmuskallio; og Kroppen min, regi: Margreth Olin.

Alle filmene har vunnet høythengende priser nasjonalt og internasjonalt og er betegnende for den personlige dokumentarsjangeren.

Margreth Olin og Thomas Robsahm har samlet en rekke sterke regissører og laget en humoristisk dokumentarserie om norske arbeidsplasser og de som jobber der. Det er en folkelig hyllest til arbeidsfolk i hele landet skildret med humor og varme. Møt menneskene som gir oss pizza Grandiosa, Vesterålens fiskeboller og melkesjokolade.

De som bygger landet er en portrettserie på seks halvtimes episoder fra seks norske arbeidsplasser. Hver episode portretterer livet ved en særegen arbeidsplass, en arbeidsplass som bidrar til å bygge det norske samfunnet. Gjennom disse seks episodene blir vi bedre kjent med Grandiosa, Vesterålens Hermetikkfabrikk, Ekornes, Christiania Spigerverk, Freia sjokoladefabrikk og NorStat (Norsk Statistikk). (Cover)

Idé og Produksjon
Margreth Olin & Thomas Robsahm

Regi
1. Pizzaeventyret: Jannicke Systad Jacobsen
2. Fiskebollefabrikken: Solveig Melkeraaen
3. Stressless: Gunhild Asting
4. Christiania Spigerverk: Ingvil Giske
5. Freia: Mette Aakerholm
6. Statistikk: Solveig Melkeraaen

Filmen følger elever ved 10. trinnet på Hauketo Ungdomsskole utenfor Oslo, de siste månedene før eksamen. Det er et nytt Norge. Et nytt Europa. Klasserommet er det egentlige FN. Alle verdensreligionene er representert. Ulike kulturer, språkdrakter, karakterer, ulike sympatier møtes hver dag og bygger seg hver sin fremtid. Det er den siste våren de har sammen. Snart er det eksamen og verden er åpen, men ulik. Det er en mulighetens tid, når barn fra hele verden kommer sammen og er hverandres bestevenner og kjærester fra de er små. Er dette muligheter samfunnet ser og ivaretar? Hvilke visjoner har vi for fremtidens skole - og for det enkelte barnet? (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Kinotrailer
Musikkvideo
Slettede scener
Intervjuer