Om bord på et skip på begynnelsen av 1900-tallet, forteller en italiensk mann sin kjærlighetshistorie til en russer. Historien begynner med at han forlater sin kone og møter en russisk kvinne som er i et uutholdelig ekteskap. Han følger med henne til Russland og blir hemningsløst forelsket, mens livet samtidig fortsetter hjemme i Italia. En gripende, bittersøt og fantastisk fortelling om kjærlighetens vidunderlige makt. (Cover)

Nikita Mikhalkovs Brent av solen sjarmerte både publikum og presse ved filmfestivalen i Cannes i 1994. I løpet av to og en halv time lar Mikhalkov oss få kjærlighetsfylte innblikk i det smådøsige og ubekymrete livet som utspiller seg en søndags formiddag i sommerhuset til en av Sovjetunionens store ledere, general Kotov, en gang på 30-tallet. Mikhalkov pensler ut et bredt og varmt bilde av de små hverdagslige detaljene som finner sted denne søndagen, på en av oberstens få, velfortjente fridager. Bading, lange måltider og lek er gjøremål som får prege dagene. Kotovs unge kone, Maroussia, og datteren Nadia gjør livet vakkert for generalen. Men idyllen skal etter hvert slå sine nødvendige sprekker.

Utkledd som en blind mann dukker Mitia, en gammel venn av familien, plutselig opp etter ti års fravær. Han leker gjemsel med sin identitet for de forskjellige familiemedlemmene, før han gir seg til kjenne bak pianoet. Mitia hadde vært som en sønn i huset, der musikklæreren hadde regjert med kjærlig hånd. Han hadde også vært forelsket i Maroussia, datteren til musikklæreren, som nå er lykkelig gift med general Kotov. Mitia forlot landsbyen før kjærligheten rakk å slå rot. Men hva har han tilbrakt tiden med siden sist, og hvem er han i dag?

Mitia bringer fram både vemodige og ubehagelige minner om kjærlighet og svik, og et trekantdrama er uunngåelig. Men Mitia er også et sendebud fra den nye tiden. Og den nye tiden er slutten av 30-tallet, en mørk periode i Sovjetunionens historie. Det var den gang Stalin-prosessene gjorde det utrygt både for folk flest og høye generaler.

Brent av solen er Nikita Mikhalkov tolvte film ,og kanskje den mest vellykkete ved siden av Sorte øyne (1987) og Urga (1991). I Brent av solen spiller han selv Kotov, mens Mikhalkovs datter Nadia spiller generalens datter. Begge to er fantastiske i sine roller, og er i stor grad årsak til filmens brede publikumsappell, et dystert undertema til tross. (NFI)