Rettssalsdrama om voldtekt og overlagt mord. En ydmyk landsbyadvokat (James Stewart) kaster seg ut i en hard og ubønnhørlig kamp med en advokat fra storbyen (George C. Scott). Sterke følelser bryter ut i lys lue da en sjalu løytnant (Ben Gazzara) erklærer seg uskyldig i en sak om mordet på den mannen som voldtok hans forførende og vakre hustru (Lee Remick). (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Anatomy of a Classic Photo Montage
- Original Advertising Posters

Den unge, vakre og talentfulle Laura Hunt blir funnet myrdet i sin egen leilighet. Liket har hennes klær, men ansiktet er ugjenkjennelig på grunn av skuddsåret. Detektiven Mark McPherson blir satt til å etterforske saken, og ikke lenge etter har han plukket ut tre aktuelle kandidater med motiv: Waldo Lydecker, en middelaldrende kunstsamler og journalist, som til tross for aldersforskjellen hadde et håp om å vinne Lauras gunst. Shelby Carpenter, en eplekjekk playboy og kvinnebedårer. Og sist, men ikke minst: Ann Tradwell, Lauras kyniske tante, som var sjalu på hennes forhold til Shelby. Men etterhvert blir også detektiv McPherson tiltrukket av Laura, eller rettere sagt av bildet han har dannet seg av den mystiske avdøde. En natt sovner han i stolen hennes, og når han våkner, står Laura foran ham. Lys levende. Noen har tatt fundamentalt feil...

Laura er basert på Vera Casparys bestselgende roman ved samme navn. Filmen er imidlertid hakket bedre. Den er en sofistikert og velregissert krimgåte, som føyer seg pent inn i rekken av film noir-godbiter fra 40- og 50-tallet. Opprinnelig var Rouben Mamoulian tiltenkt regissørrollen, men produsent Otto Preminger (som spilte Mr. Freeze i Batman-serien på 60-tallet!) var misfornøyd med utviklingen, sparket Mamoulian og tok ubeskjedent nok over spakene selv. Ikke uten positiv innflytelse. Preminger utmerket seg med sitt sikre grep om språklige finesser og sin sans for timing. Med Laura ble han nominert til Oscar for beste regi, selv om den tilfalt Leo McCarthy for Going My Way. Oscar ble det derimot på filmens fotograf, Joseph La Shelle, for sitt stilsikre sort/hvitt-foto. Skuespillerprestasjonene er også av første klasse. Særlig imponerer Brodway-veteranen Clifford Webb som den hvitsnipparrogante Waldo Lydecker.

Preminger ville i utgangspunktet bruke Duke Ellingtons "Sophisticated Lady" som kjenningsmelodi for filmen, mens komponist David Raksin mente at denne ikke egnet seg. Hvorpå Preminger utbrøt: "OK. I dag er det fredag. Hvis du kan komponere noe alle liker innen mandag - greit. Hvis ikke, bruker vi "Sophisticated Lady". Raksin strevde hele helga med oppdraget, og på søndag kveld, like før hans deadline, hadde han endelig en sang klar. Melodien "Laura" har siden blitt en av filmmusikkens store referansesanger. (NFI)