Den 84 år gamle Doña Emilia blir invitert til et bryllup som æresgudmor. Hun tar med seg fire generasjoner, inkludert inngifte og denslags. Storfamilien fra Buenos Aires presser seg inn i en liten bobil for å reise nordover til Misiones. Det blir en lang, varm og strabasiøs tur. Roadmoviens besetning er en gjeng med nevrotiske egoister. Den småfeite faren er kronisk amper, og er klar for å klesse lassisen som er sammen med datteren. Han behandler henne nemlig som dritt og slår henne. Den frustrerte patriarken er også macho-mann med ansvar for maskineriet i den skrale bobilen. Det baller fort på seg med mekaniske og følelsesmessige sammenbrudd. Tross betente forhold og nitid miljøbeskrivelse, er filmen upretensiøs og lett, der den driver frem i bedagelig tempo. Rullende familie er ikke like viktig for argentinsk films utvikling som Traperos tidligere filmer, men den er underholdende, og viser veien videre for en av de sentrale regissørene i bølgen. Som mange andre argentinere nå til dags bruker han enkle virkemidler effektivt. Bildene av den frodige naturen er flotte, spesielt den røde jorden i kveldssol. Den enkle rammehistorien fungerer fint for den galgenhumoristiske skildringen. De usympatiske karakterene makter tross alle sine skavanker å vekke medfølelse. Folk flest har feil, og den høye gjenkjennelsesfaktoren i de mislykkede forholdene får folk til å leve seg inn i fortellingen. Sjalusi, kåtskap, skrantende helse og manglende ryggrader overvåkes av den livskloke bestemoren, som åpenbart ikke har greid å lære noe videre. Hver generasjon må gå på trynet selv før den lærer. (usf.no)

EKSTRAMATERIALE:
Making Of documentary