En gjeng engelske skolegutter forliser med et fly i havet og ender opp på en øde øy. I motsetning til den siviliserte livsførselen til en Robinson Cruso forfaller snart guttenes forsøk på å leve organisert og fredelig sammen til rent barbari. Filmen følger nøye Goldings roman, men belyser med god filmisk flyt guttenes gradvise demoralisering. (NFI)

Golding skrev denne banebrytende romanen i 1954, og den inngår fremdeles i mange skolers grunnutdannelse. I 1983 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for sine verk, som alle blottlegger menneskets mørke sider. Boken ble film i denne hyllede versjonen i 1963, og ytterligere en gang i 1990 i en amerikansk variant, tre år før forfatterens død. "Ondskapen finnes inne i alle mennesker, uansett hvor mye vi forsøker å skjule den". Ordene tilhører William Golding, som med romanen Fluenes Herre viste at hvem som helst kan forvandles til en samvittighetsløs morder – under trykket av ytre omstendigheter. Til og med den mest veloppdragne skolegutt. Et fly med internatelever styrter ved en øde øy i Stillehavet. Førti barn overlever. Ingen voksne. Samtidig som skoleuniformene kastes, forvitrer alle innlærte demokratiske verdinormer og de mest primitive og egoistiske egenskapene tar over. De sterkeste og minst samvittighetsfulle tar befalet. Nå er det jungelens lov som gjelder. Drep eller bli drept. Sivilisasjonen revner og diktaturet fødes. Påvirket av frykt skapes en religion i grusomhetens tjeneste og en ny Gud tillbes – "Fluenes Herre". Satan selv.
(Cover)