Pasolinis debutfilm forteller om en hallik som våkner opp og føler trangen til ekte kjærlighet, en åndelig verdi i mellommenneskelig kontakt. Som hallik har Accatone en levevei som reduserer kjærligheten fra å være en kraftkilde til å bli et produkt av markedet. Filmen er i sin helhet filmet i Roma, og er blitt betegnet som post-neo-realistisk.

Pasolini har valgt å gi sin utgave av Sofokles' klassiske tragedie en
rammehandling fra våre dager. Fra åpningen i en italiensk garnisonsby går
filmen rett tilbake til myten om kong Ødipus, og følger gutten som blir
oppfostret hos kongen uten å vite at han er et hittebarn. Filmen er preget av en sterk poetisk billedkraft. (NFI)

Canterbury Tales bygger på Geoffrey Chaucers berømte skildringer fra 1300-tallets England. Her møter vi alle slags folk i ulike historier der ledemotivet er kjærlighet og erotikk. Fortellingen morer og fornøyer, men beskriver også livets mørkere sider.

Pier Paolo Pasolinis (1922-1975) filmatisering utgjør den andre delen i En livets trilogi, som ble innledet med Decamerone (1971) og avsluttes med Tusen og Én Natt (1974). Akkurat som i Decamerone spiller Pasolini selv en av rollene i filmen. Han portretterer selveste Chaucer, som sitter og skriver ned sine fantastiske historier med en fjærpenn. Geoffrey Chaucer (ca 1343-1400) er blitt kalt den engelske litteraturens far. På 1380-tallet begynte han å skrive på boken som kom til å bli en klassiker innen verdenslitteraturen, The Canterbury Tales. Ved hans død var verket ennå ikke fullbyrdet, men det har likevel blitt et av verdens mest kjente litterære verk. (Cover)

Den italienske filmregissøren Pier Paolo Pasolini hadde i likhet med antikkens Ødipus lyst å slå sin far ihjel. Faren var nemlig fascist offiser i Mussolinis hær. Slik som Ødipus var også Pasolini dypt forelsket i sin mor, som han bodde sammen med hele sitt liv, mens han tilfredsstilte sitt kjærlighetsliv med mannlige prostituerte. Disse dypt personlige spenningene ligger til grunn for Svinestien som handler om to unge menn. Den ene lever i oldtiden og er på flukt i ørknen. Han har drept sin far og spist ham i en kannibalistisk orgie. Den andre lever i nåtiden, hvor han forlyster seg seksuelt med svinene på nabogården. Begge de unge mennene er selvportretter av Pasolini. Den første fordi han dreper sin far, og den andre fordi han lever ut sin seksualitet hinsides de borgerlige normer. (Cover)

Salò eller Sodomas 120 Dager sjokkerte sin samtid og er fremdeles i dag en av historiens mest omskakende filmopplevelser. Filmen inneholder så sterkt materiale at selv dagens mest herdede publikum advares mot hva man kommer til å få se. Fortellingen bygger på den beryktede Marquis de Sades (1740-1814) roman Sodomas 120 Dager. Handlingen i filmen er flyttet til byen Salò, der Mussolini opprettet en fascistisk stat helt mot slutten av den andre verdenskrigen. I et vakkert palass har fire høytstående fascister samlet en gruppe unge menn og kvinner til en orgie i sex, vold og fornedrelse. De unge ofrene utsettes for stadig mer grusomme leker innen de til slutt tortureres til døde.

Salò ble den kontroversielle regissøren Pier Paolo Pasolinis (1922-1975) siste film. Han ble mydret under mystiske omstendigheter rett etter at filmen ble ferdig. Filmen ble totalforbudt i hjemlandet og i mange andre land verden over. (Cover)