En tolv år gammel gutt med hjemmesnekrede punklåter, voksne menn som leker med pistoler, en kvinne med tvangstanker, euforisk glede og målrettet destruktivitet. Ruben Östlund skaper et nytt billedspråk og gir oss innblikk i en svensk hverdag som aldri tidligere har blitt skildret på film, spesielt ikke på denne måten. (Cover)

Tilværelsens uutholdelige kompleksitet. En bitter bussjåfør nekter å kjøre videre før passasjeren som har ødelagt en gardinstang på bussens toalett innrømmer sin skyld. Et fyrverkeri sprenger i ansiktet på en mann under et stort familieselskap, men han velger å fortsette festen som om ingenting har hendt. To tenåringsjenter drikker seg fulle og legger ut bilder av seg selv på nettet. En kameratgjengs gjenforening på hyttetur blir ubehagelig når en av gutta går over streken. På en barneskole gjennomfører en ung lærerinne et eksperiment om gruppepress med sin klasse, men havner selv i et dilemma hvor hun må gjøre et valg om å stå alene eller følge alle andre.

Regissør Ruben Östlund (Gitarmongo) vever i strålende De Ufrivillige disse separate fortellingene sammen med bittersøtt resultat. Filmen er fantastisk morsom, men har også en sårhet som gjør at latteren ofte setter seg fast i halsen. De Ufrivillige viser situasjoner mennesker ufrivillig havner i, nådeløst observert med en sans for humor som minner om The Office, Roy Andersson og Todd Solondz' Happiness. (Cover)