En ung mann stikker noe skrapmetall inn i låret sitt. Deretter blir han offer for en påkjørsel. Sjåføren i bilen stikker av. Neste morgen blir sjåføren oppmerksom på en metalltorn som stikker ut av kinnet. På undergrunnstasjonen angripes han av en kvinne med metall-tentakler. Han får mareritt om å bli voldtatt av metall og maskineri og i en elskovsakt med kjæresten forvandles plutselig lemmet hans til et maskinbor og det hele ender i en blodig lemlestende ekstase. Jernmannen i Tetsuo, er iferd med å ta overhånd. (NFI)

En av Jean Cocteaus udødelige bemerkninger hevder at man som poet er pliktet til å være 'absolutt moderne'. Det er sjelden man får se filmkunst som lever opp til dette manifestet slik filmen Tetsuo II:The Bodyhammer gjør. Her er både innhold og form preget av en ultramoderne tematikk og estetikk som både provoserer og appellerer. Regissøren Shinya Tsukamoto startet i 1989 med å lage forløperen Tetsuo I: Iron Man, en lavbudsjettfilm skutt på sort/hvitt 16mm. Tetsuo II er både en fortsettelse og en slags remake av Tetsuo I. Tetsuo I ble en kultfilmsuksess som gjorde det mulig for Tsukamoto lage en lignende film med større budsjett, hvilket betød 35mm fargefilm, lengre spilletid og at han slapp å regissere, fotografere, designe spesialeffekter og spille i en og samme film. Handlingen er lettere tilgjengelig enn i Tesuo I. Taniguchi Tomoo, en respektert kontorarbeider, lever et lykkelig liv med sin kone Kana og sin sønn Minori. Det eneste skåret i gleden er de stadige drømmene Tomoo plages av som ser ut til å tilhøre en glemt fortid. Da hans sønn blir utsatt for et kidnappingsforsøk finner Tomoo seg uten videre innblandet i en bandekonspirasjon av muterte metallfetisjerte skinheads, ledet av en mann som etter hvert viser seg å være hans bror. Som om ikke det var nok begynner han å erfare at kroppen hans er i ferd med å forandre seg og at den huser uante og ukontrollerbare krefter. (NFI)