Adjø solidaritet er et galopperende dødsritt gjennom denne 68-generasjonenes korte historie. En opprivende og til dels selvironisk historie om den første store og velutdannede generasjonen som ble født like etter krigen. I denne filmen runder de til sin fortvilelse 40 år og har mektige stillinger i det samfunn de en gang ville styrte. Psykiater og assisterende overlege Atle, og hans gode venn teaterinstruktøren Eigil er begge skilt, og har barn som ikke bor hos dem. Begge sliter for å holde en fasade som hele tiden truer med å sprekke. Eigil fyller 40 år og 16 av våre beste mannlige skuespillere trekker i smoking. Her kommer sannheten fram og aggresjonene slår ut i full blomst. Det ene ordet tar det andre og festen avsluttes i masseslagsmål og rasert festlokale. Filmen er i velkjent Wam & Vennerød stil, kjennetegnet av het puls, sterke utspill, farger, pasjoner, høyt tempo, ironi og ikke minst godt humør. Scenen mellom Wenche Foss og hennes sønn spilt av Svein Sturla Hungnes er en av norsk filmhistories virkelige perler. (NFI)

Adjø solidaritet er 3. del av Wam & Vennerøds triologi "Sangen om den knuste drømmen"

Ekstramateriale:
Kommentarspor med Petter Vennerød og Svein Sturla Hungnes
Intervjuer
Arkivopptak fra NRK
Aftenpostens filmanmelder Per Haddal om Adjø Solidaritet

Pål er 16 år og på vei mot en framtid han ikke kjenner, men som han gjerne vil definere selv, og på egne premisser. Vi befinner oss i 60-årene, i en tid hvor en nye og friere livsstil utviklet seg: Håret grodde, klærne fikk sterkere farger, rockemusikken fikk skikkelig fotfeste, og ”moralen sank”. De uadskillelige vennene Pål, Erik og Ruth eksperimenterer med livet, de danner band, røyker hasj, bader naken, debuterer seksuelt, skulker skolen og drikker seg fulle.

Samtidig vil de orientere seg i samfunnet rundt seg, og på hver sin måte finne ut hva de skal bruke livet sitt til. De drømmer om et godt liv med kjærlighet, ubrytelig vennskap, trygghet og samhold, spenning og en utfordrende jobb. Filmen handler om å våge spranget fra det trygge og kjente, til det farlige og ukjente.

Man blir direkte glad i Thomas Robsahms tolkning av Pål. Hans vennskap til såvel Ruth som Erik er både erotisk og vart. For noen er det provoserende, i dag - som i 1983.

Filmen er 1. del av Wam & Vennerøds triologi "Sangen om den knuste drømmen". (NFI)

Ekstramateriale:
Kommentarspor med Thomas Robsahm, Julie Wiggen og Are Sjaastad
På location 23 år etter med Petter VennerødHvor er Svend Wam?
Petter Vennerød om Åpen framtid
Intervjuer
Åpen framtid 2006 - dagens ungdom ser filmen med nye øyne
Aftenpostens filmkritiker Per Haddal om filmen

Bryllupsfesten viser Wam & Vennerød fra deres mest løsslupne side, og de sparer ikke på effektene. Dette er en eneste stor ellevill fest fra begynnelse til slutt. En av norsk filmhistories virkelige store kinosuksesser! Sjelden har publikum kastet seg i stolene i latteranfall, så tårene renner, som da denne filmen gikk på kino.

Finansdirektør... » Vis hele teksten
Bryllupsfesten viser Wam & Vennerød fra deres mest løsslupne side, og de sparer ikke på effektene. Dette er en eneste stor ellevill fest fra begynnelse til slutt. En av norsk filmhistories virkelige store kinosuksesser! Sjelden har publikum kastet seg i stolene i latteranfall, så tårene renner, som da denne filmen gikk på kino.

Finansdirektør "Totto" Holm er på randen av konkurs, og han finner på de utroligst sprell for å overleve. I dekke av datterens bryllup planlegger han å redde familieformuen gjennom en utspekulert forsikringssvindel. Bestilte innbruddstyver skal stjele familiens Munch-grafikk, og Totto produserer kopier for å sikre seg dobbelt utbytte. Etter hvert vet ingen hva som er hvor og hvem som vet hva!

Sjelden har vi sett norsk skuespillerelite slå seg så fullstendig løs som i "Brullupsfesten". Filmen er krydret med absurde situasjoner og de galeste replikker. Biler kolliderer blant festkledde bryllupsgjester som spyles med hageslange av cateringpersonalet, mens gresset støvsuges for glass-skår, og nattmaten får katastrofale følger. Galehuset er et faktum.

Drømmeslottet er Wam og Vennerøds andre del av trilogien om 68-generasjonen. Denne gangen er det det gylne 70-tallet Wam og Vennerød så presist portretterer. Vi er i en tid da fellesskapstanken begynner å slå sprekker og individualismen, egoismen og annen styggedom fester grepet. I trilogiens siste del, Adjø solidaritet (se egen omtale), slår styggedommen ut i full blomst.

Filmens ramme er tre ektepar og deres tilsammen fem barn. I årevis har de tre ekteparene snakket om å flytte sammen i kollektiv, men det er blitt utsatt gang etter gang. Nå er tiden inne for å slå sine pjalter sammen, og de kjøper et stort, gammelt trehus som de danner kollektiv i. Ideen om det perfekte kollektiv vokser og de drømmer om å tilbringe resten av sine dager i den store villaen. De har pusset, skrapt og malt i et helt år da filmen starter. Det nærmer seg ettårsdagen for innflyttingen, noe som selvsagt skal behørig feires med stort kalas.(BFK)

Drømmeslottet er 2. del av Wam & Vennerøds triologi "Sangen om den knuste drømmen"

Viveca (Margrete Robsahm) 31 år, fraskilt, lever med sin 6 år gamle sønn (Thomas Robsahm). Hun og hennes venninne Aud (Kjersti Døvigen), har meldt seg ut av vårt daglige stressamfunn og ferdes i et bestemt Oslo miljø bestående av halvkunstnere og bohemer.

I følger disse kvinnene i fem sammenhengende døgn der de møter en del mere eller mindre underlige personer og skjebner.

Viveca treffer den adskillige yngre Christer (Stellan Skarsgård) som forsøker å gjøre henne til en bevisst sosialist, men etter en mislykket fest brister forholdet da Viveca gjør det klart at hun akter å forsette det livet hun fører.

Margrete Robsahm har sitt “come-back” i norsk film 12 år etter hennes debut i tittelrollen i “Line” (1961).

Filmens Thomas, som vi her ser for første gang på film, er også hennes sønn i virkligheten, som senere skulle være med i de fleste Wam og Vennerød filmene.

Lasse og Geir er vant til krangling og alkoholproblemer hjemme. De er i opposisjon til samfunnet og driter i alt og alle. De blir kasta ut hjemmefra, arrestert og banka av purken. Filmen har overraskende råe og frekke replikker, som til dels er udødeliggjort av Harald Eia og Bård Tufte Johansen i Åpen Post. Hvem husker ikke "Kan'ke du snurpe igjen smella, di. Du maser jo som et lok'motiv". Også kåret som en av norsk filmhistories beste replikker. Dette er filmen som lanserte uttrykket "Det sosialdemokratiske helvetet", og trass i utsagn om at "det er faenskap overalt" mottok filmen strålende kritikker, fikk kritikerprisen for beste film og manuskript, og kinosjefene ga den "Sølvklumpen" for årets beste kinofilm. Lasse & Geir er den første filmen Svend Wam og Petter Vennerød samarbeidet om. (NFI)

Ekstramateriale:
Kommentarspor med Petter Vennerød og Lasse Tømte
Snurp igjen smella di - Harald Eia og Bård Tufte Johansen om Lasse & Geir
Wam og Vennerøds dokumentar Oljeeventyret (som NRK nektet å vise i 1976 - for første gang tilgjengelig nå!)
Radiointervju med Lasse Tømte
På location 30 år ettet med Petter Vennerød
Aftenpostens filmanmelder Per Haddal om Lasse & Geir