Dracula
(USA 1931, 71 min)
Tod Browning • Bela Lugosi, Helen Chandler, David Manners, Dwight Frye, Edward Van Sloan, Hamilton Deane
I den første offisielle adapsjonen av Bram Stokers berømte roman, gjorde Tod Browning en film som skulle skape en hel trend i Hollywood, skrekk-filmen. Selve begrepet Horrorfilm dukket opp i diskusjonene omkring Dracula. Bela Lugosi var så fantastisk i denne rollen, at han aldri senere kom ut av den igjen. I utallige filmer var han Dracula og etter eget ønske ble han begravet i fullt kostyme og make-up.
I dag kan nok filmen virke langsom og overdrevent pratebasert, men har likevel en stemning som mer moderne vampyr-fabler forsøker å etterligne. Historen bør være kjent nok, med grev Draculas ferd mot England for å finne et nytt hjem i Cairfax Abby, hans forkjærlighet for unge piker og møtet med erkefienden Dr. Van Helsing.
Freaks
(USA 1932, 64 min)
Tod Browning • Wallace Ford, Leila Hyams, Olga Baclanova, Roscoe Ates, Henry Victor, Harry Earles, Daisy Earles
Filmen handler om dvergen Hans som forelsker seg i den vakre trapes-artisten Cleopatra. Hun er imidlertid mest interessert i muskelmannen Herkules. Cleopatra er imidlertid grisk og når hun finner ut at Hans er formuende bestemmer hun seg for å kapre ham. Hun forførerer Hans og ber ham å gifte seg med henne, men planlegger å drepe ham etter bryllupet. Noen andre får imidlertid vite om planen og bestemmer seg for å gi Cleopatra en lærepenge hun aldri vil glemme.
Freaks ble første gang vist i 1932 og kritikken var svært blandet og MGM måtte trekke filmen med et tap på 164.000 dollar. Den ble for sterk kost for det amerikanske publikummet. Først i 1962 ble filmen igjen vist offentlig
Unholy Three, The
(USA 1925, 86 min)
The Unholy Three
Tod Browning • Lon Chaney, Mae Busch, Matt Moore, Victor McLaglen
Etter å ha lagt bort flaska, gjenforent seg med sin kone og fått en ny sjanse av MGM-produsent Irving Thalberg, får endelig Tod Browning realisert planen om å filmatisere The Unholy Three. I motsetning til resten av Hollywood som anså boken som for dristig og umoralsk, så Browning potensialet i den. Og publikum var enige. Dette var i tiden før Hays office og produksjonskoden påla de store studioene en streng selvsensur, og filmen har en rekke overraskende heftige scener.
Tre artister, en dverg, en buktaler og en sterk mann starter sin kriminelle løpebane ved å selge ”snakkende” papegøyer. Selvfølgelig er det buktaleren som står for snakkingen. Når så kunden klager på at det ikke kommer en lyd fra de stakkars fuglene, er dette et fint påskudd til et husbesøk og et raskt robberi. Planen er god, men et økende hat mot alle ”normale” gjør at de etterhvert mister kontrollen. Når jenta til buktaleren så får et godt øye til deres bokholder, er komplikasjonene totale. (filmgrid.no)