En visuell eskapade inn i 20-tallets Berlin

Om ikke begrepet storbysymfoni opprinnelig stammer fra den norske tittelen på denne filmen, så er det i hvert fall det mest treffende ordet man kan bruke om den. Berlin, en storbysymfoni er en dokumentarfilm om Berlin, men i sin form og utrykk skiller den seg veldig fra det samtiden så på som dokumentarisk fremstilling på film. Som Carl Mayer beskrev det da han fikk idéen til filmen er Berlin, en storbysymfoni en 'melodi av bilder'.

Helt fra åpningssekvensen - et morgentog på vei inn til Berlin, frem til sluttsekvensen - et innblikk i storbyen flammende natteliv, finnes det en musikk i bildene som fører oss gjennom trange passasjer, ut på åpne plasser og inn i storbylivets puls. I lag med Edmund Meisels originale musikk, dannes en svevende og poetiske collage over Berlin anno 1927. Da Berlin, en storbysymfoni så dagens lys, var det et resultat av flere personers ønske om et pustehull fra de studiobaserte oppdiktede fiksjonene som regjerte filmindustrien.

Manusforfatteren Carl Mayer skapte den originale ideen til Berlin...og fotografen Karl Freund var ikke sen om å slutte opp om den. Meningen var å gripe tak i virkeligheten, på en mer tilfeldig og 'usynlig' måte enn før og mye av materialet som ble brukt i filmen er opptak Freund selv gjorde med skjulte kamera og lysfølsom film. Hovedoppgaven for Walther Ruttmann ble til slutt å klippe det oppsamlede materialet sammen, en oppgave som fikk avgjørende innvirkning på resultatet. Ruttmann begynte sin karriere som maler, men ble tidlig interessert i film og fotografi.

I dag kan vi se på Berlin, en storbysymfoni og beundre den for dens skjønnhet og for å være inspirasjonskilden til nåtidens "storby-symfonikere" som Ron Fricke og Godfrey Reggio. Men i sin samtid ble Ruttmanns filmer og klippeteknikk sett på som usammenhengende og uten mening. Folk savnet de sosiologiske og politiske referansene i hans arbeid. Selv om Ruttmann benyttet seg av den vel etablerte montasjeteknikken til filmskapere som Vertov og Eisenstein, var det svært annerledes å benytte klippingen til kun å beskrive en storbys visuelle skjønnhet og bruke montasjen som et rent estetisk virkemiddel. Av samme grunn trakk initiativtakeren til prosjektet, Carl Mayer seg fra filmen før den var ferdig, og Berlin, en Storbysymfoni har for ettertiden stått som Walther Ruttmans verk. (NFI)

Ekstramateriale:
-Inneholder kortfilmen Opus 1 - et sjeldent eksempel på "absoluter film" innenfor tysk avant-garde film. Filmen er en håndkolorert studie i geometri og bevegelse og den sensoriske effekten dette frembringer. Laget i 1922, varighet: 10 min.