Den gamle Jinshan er innehaver av Yang-familiens fargeri. Han har nettopp kjøpt seg sin tredje kone, Ju Dou, i et forsøk på å sikre seg en arving etter å ha drevet de to foregående i døden. Det antydes imidlertid at han er ute av stand til å føre slekten videre. Han lar sin frustrasjon gå utover Ju Dou og mishandler henne på det groveste. I fargeriet jobber også Jinshans adopterte nevø, Yang Tianqing; et glimt av menneskelighet og varme i Ju Dous mistrøstige hverdag. Ju dou oppdager Tianqings dragning mot henne og begynner å spille rollen som erotisk objekt. Den eneste som har grunn til å være overrasket når Ju Dou plutselig blir gravid, er gamle Jinshan.

Regissøren Zhang Yimou fører i Ju Dou videre den sanselige fargebruken fra sin første film Rødt korn (se egen omtale). Den påfallende bruken av utsøkte rødfarger går igjen som et visuelt ledemotiv i store deler av Yimous produksjon, og symboliserer både kjærlighet og død. I Ju Dou beveger det sterke røde seg gradvis over på den giftige gulfargens område, og innhyller trekantdramaet i en aura av opprivende lidenskap. Disse stemningene blir ytterligere fortettet av Yimous billedmessige løsninger. Vakre bilder er et kjennetegn i alle Yimous filmer, det kan likevel sies at det er i Ju Dou hans fortid som maler og fotograf aller best kommer til uttrykk.

Fargeriet hvor mesteparten av handlingen utspiller seg, fortoner seg nærmest som en labyrint, da det aldri blir presentert noe oversiktsbilde av huset. Således blir det umulig for tilskueren å gestalte filmens fysiske univers. Denne forvirringen fremkaller en ubehagelig følelse av innestengthet, og bidrar til å forsterke dramaet. På en raffinert og uanstrengt måte spiller Zhang Yimou ut slike filmiske virkemidler, i en sterk forestilling med anstrøk av tragediens uunngåelighet.

Filmen var den andre i en trilogi sammen med av Rødt korn og Bak den røde lykten (se egne omtaler), og hadde stor suksess både i hjemlandet og i vesten. Kritikere i Kina mente imidlertid at Ju Dou var vulgær og presenterte et dårlig bilde av Folkerepublikken, og filmen ble forbudt. Filmen var nominert til gullpalmen i Cannes og beste utenlandske film under Oscar-utdelingen i 1992, og Gong Li befestet sin posisjon som en av landets peneste eksportartikler.

I Norge oppnådde Ju Dou svært høye besøkstall til kinesisk film å være. Den ble lansert med undertittelen "flammende begjær", og trakk et stort publikum blant annet på grunn av sine erotiske understrømninger og noe pikante tematikk. Dette bør likevel ikke være hovedårsakene til å se filmen. (Bergen Filmklubb)