Danton (Gerard Depardieu) and Robespierre were close friends and fought in the French Revolution but by 1793 with the new Republic in place, Robespierre heads the "Committee For Public Safety" and has begun his now infamous "Reign Of Terror", flushing out any dissenting voices and sending them without hesitation to Guillotine. Danton, well known as a spokesman of the people, returns to Paris after his self-imposed exile to call an end to the bloodshed but in doing so makes a dangerous enemy of his former ally...

Oscar winning Polish filmmaker Andrzej Wajda fled his homeland and relocated to France to direct this powerful story about the ethical boundaries of power and leadership. The film won a BAFTA for Best Foreign film and garnered numerous other awards including a César (French Oscar) for Wajda for best director and Depardieu won the best actor award at the Montreal World Film Festival.

Hitlers tropper invaderer Polen uten forvarsel. I øst ruller den Røde Armé inn over grensene. På noen få dager er motstanden knust, den polske armé ligger i ruiner og 2. Verdenskrig er et faktum. Fanget i en fortvilt felle mellom to fronter tvinges familier på flukt å se sine menn bli ført bort til de fryktede russiske fangeleirene. Ingen kommer tilbake med livet i behold. (Cover)

Katyn-massakren var en massakre av polske militære og intellektuelle utført av sovjetiske NKVD i skogen utenfor landsbyen Katyn ikke langt fra Smolensk i det vestlige Russland [1]. Tilsvarende og samtidige massakrer utført i fengsler i Kalinin (Tver), Kharkov og annetsteds medregnes som regel også som del av Katyn-massakren. Ordren til massakrene ble gitt 5. mars 1940 av det sovjetiske politbyrået under ledelse av Josef Stalin; den var også underskrevet av Molotov, Vorosjilov og Mikojan.

De som ble massakrert var polske soldater som hadde havnet i sovjetisk krigsfangenskap etter den sovjetiske innmarsjen i Øst-Polen i september 1939. Russerne massakrerte ifølge organisasjonen Memorial minst 14 000 og ifølge polske historikere 21 857 polske soldater og offiserer i Katyn (ca 15 000 var krigsfanger). Av disse ble 4 421 henrettet og gravd ned i Katyn. (Wikipedia)

Gymnasiasten Witeck bur i Vilna i Litauen. Skoletida er snart slutt, og saman med mor si legg han store planar for framtida. Etter ein uvanleg samtale på eit tog og det første møtet med den vakre og rike Alina, endrar alt seg. Året er 1939, og drønna frå kanonane kjem stadig nærare... Filmen byggjer på ein roman av Tadeusz Konwicki. (filmgrid.no)

Aske og Diamanter skildrer et samfunn i overgangen mellom krig og fred. Vi befinner oss i Polen helt på slutten av 2. Verdenskrig. Tyskerne er klar til å kapitulere. Gjennom hele krigen har polske nasjonalister og kommunister kjempet sammen mot nazistene. Nå er de to partene i full gang med å posisjonere seg til kampen om makten, de tidligere allierte er nå innbitte fiender

Filmens sentrale karakter er den unge Maciek Chelmicki. Under krigen har han kjempet i en borgerlig nasjonal geriljagruppe. Ofte har han samarbeidet nært med kommunister. Nå får han ordre om å drepe kommunisten og vennen Szczuka, en veteran fra den spanske borgerkrigen. Ordren utløser en dyp moralsk konflikt.

Aske og diamanter er en av de mest sentrale øst-europeiske filmene fra 50-tallet. Filmen utmerker seg ved sin nyanserte framstilling av en historisk epoke som tidligere hadde vært framstilt i svart/hvitt av det kommunistisk propaganda-apparat. Den inngår som siste del i Wajdas trilogi med filmer fra krigen. Prokolenie (1955) forteller om en motstandsgruppe under den tyske okkupasjonen, Kanal (1957) om den tragiske historien om Warshava-oppstanden i den jødiske ghettoen i 1944. Felles for Wajda`s innfallsvinkel til denne nære historiske epoken er en kritisk holdning til nasjonale myter og en vilje til å trenge frem mot et sannere bilde. Denne holdningen har ofte brakt Wajda på kollisjonskurs med myndighetene. Med filmene Marmormannen (1977), Uten bedøvelse (1978) og Jernmannen (1981) framstår han også som en ledende systemkrikiker av det kommunistiske Polen. Aske og Diamanter ble forøvrig gjennombruddsfilmen for skuespilleren Zbigniew Cybulski, som for øst-europeisk ungdom ble et motsvar til amerikanernes James Dean. (filmklubb.no)