Her finner du oppsetningen fra Fjernsynsteatret 1973 som på sin måte speiler den tiden den er iscenesatt i og som viser bredden, kvaliteten og Henrik Ibsens kunstneriske utforskertrang.

Et dukkehjem kom ut 4. desember 1879 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København. Førsteopplaget var på 8000 eksemplarer, det til da største førsteopplag av Ibsens verker. Boken ble en sensasjonell suksess, førsteopplaget var utsolgt på mindre enn en måned. Et nytt opplag på 4000 eksemplarer kom ut 4. januar 1880 og et tredje på 2500 eksemplarer 8. mars samme året.(ibsen.net)

Nora forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald refererer stadig til henne som hans lille «lerkefugl» eller «ekorn». Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv, forfalske farens signatur på et brev, vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er hans eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.
Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i et tradisjonelt viktoriansk drama. For Ibsen, og for Nora, er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer at hun må forlate ham og deres barn, forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ingenting var betraktet som mer hellig enn ekteskapet, og å portrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster. Dette plaget han betraktelig, og han ville av og til i siste minutt gi en «rettelse» til skuespillerene på åpningsdagen.

Den unge, vakre Nina driver rundt på fjorden i en båt, med hensikten å ta sitt eget liv. Vind og strøm fører henne imidlertid til en øy, hvor hun blir funnet av øyas eneste beboer, den tidligere kunstmaleren Rasmus. Han passer øyas fyr og pleier sin bitterhet utenfor sivilisasjonen. For ham er det derfor en plage å skulle ta seg av Nina, men når mannen hennes dukker opp, går det opp for Rasmus at han kanskje er forelsket... Rent filmatisk er Høysommer både dristig og imponerende, men man blir også fortryllet av den vakre, unge Nina med det kompliserte sinn, nydelig tolket av Urda Arneberg. Den verdenstrette fyrvokteren Rasmus spilles av Jørn Ording. Filmen er basert på Cora Sandels novelle "Nina", og dialogen er presis og veltimet. (Cover)

Seks husmorfilmer fra 1955-1972

"Husmorfilmer" var et begrep som oppstod tidlig på 1950-tallet. Filmene henvendte seg direkte til de hjemmearbeidende kvinnene, og målet var å informere husmødrene om den rivende teknologiske utviklingen innen husholdningsbransjen.

Et annet og like viktig moment var selvfølgelig produktreklarmen. Her reklameres det for alt fra nylonstrømper til tapetsering. Mange kjente norske skuespillere medvirket i filmene. Husmorfilmene som er samlet på denne utgivelsen er unike i sitt slag og viser tidsånd, ideologi og husmorens sentrale plass i det norske samfunnet gjennom tre tiår. Kjære husmor inviterer til et kosellig, nostalgisk og humoristisk tilbakeblikk på en tid som ugjenkallelig er borte. (NFI)

Disc 1:
Slik vil vi ha det, 1955
Slik blir det lettere, 1956
Tips om trivsel, 1963

Disc 2:
Gjør det lettere, 1967
Fritimen, 1970
Kjære husmor, 1972

Her finner du oppsetningen fra Fjernsynsteatret 1970 som på sin måte speiler den tiden den er iscenesatt i og som viser bredden, kvaliteten og Henrik Ibsens kunstneriske utforskertrang.

20. april 1884 begynte Ibsen på første akt i det første utkastet til Vildanden. Han brukte åtte dager på denne akten. Andre akt ble påbegynt 2. mai, men avbrutt midtveis. Første og andre akt ble så skrevet i ny utforming fram til 24. mai. Tredje og fjerde akt ble skrevet i perioden fra 25. mai til 8. juni, mens femte akt ble til mellom 9. og 13. juni.(ibsen.net)

Stykket begynner med at Gregers Werle, en mann av høyere klasse enn Hjalmar, besøker sin ungdomsvenn Hjalmar Ekdal, og inviterer ham på en middag hos sin far. Hjalmar føler seg utilpass og forlater selskapet før det er ferdig. Gregers krangler med sin far og forlater huset for å flytte inn hos Hjalmar og hans familie. Gregers har fått èn oppgave å leve for. Han mener selv at alle løgnene som Hjalmar ikke kjenner til, er noe han burde vite om. Derfor er det hans oppgave å sørge for at Hjalmar får vite om alt han ikke vet.
Hedvig har en villand som bor på loftet bak en dør i stuen. Dr. Relling, som bor i leiligheten under familien Ekdal, mener at Hjalmar har det best i sin uvitenhet, og tror at han vil forkomme hvis han får vite om alt han ikke vet om. Dr Relling har blant annet den kjente replikken tar du livsløgnen fra et gjennemsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.
Når Hjalmar får vite at Hedvig muligens ikke er hans datter, avskyr han henne og vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun tror at dersom hun ofrer det kjæreste hun har, vil han bli glad i henne. Faren ombestemmer seg endelig etter en prat med Gregers, men når han kommer tilbake, har datteren rukket å ta sitt eget liv.