Her finner du oppsetningen fra Fjernsynsteatret 1973 som på sin måte speiler den tiden den er iscenesatt i og som viser bredden, kvaliteten og Henrik Ibsens kunstneriske utforskertrang.

Et dukkehjem kom ut 4. desember 1879 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København. Førsteopplaget var på 8000 eksemplarer, det til da største førsteopplag av Ibsens verker. Boken ble en sensasjonell suksess, førsteopplaget var utsolgt på mindre enn en måned. Et nytt opplag på 4000 eksemplarer kom ut 4. januar 1880 og et tredje på 2500 eksemplarer 8. mars samme året.(ibsen.net)

Nora forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald refererer stadig til henne som hans lille «lerkefugl» eller «ekorn». Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv, forfalske farens signatur på et brev, vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er hans eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.
Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i et tradisjonelt viktoriansk drama. For Ibsen, og for Nora, er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer at hun må forlate ham og deres barn, forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ingenting var betraktet som mer hellig enn ekteskapet, og å portrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster. Dette plaget han betraktelig, og han ville av og til i siste minutt gi en «rettelse» til skuespillerene på åpningsdagen.