Å se Bonnie and Clyde er som å se Arthur Penn gjenerobre dem amerikanske gangsterfilmen etter at den hadde vært på utlån hos den franske nye bølgens genrebevisste regissører som Godard og Truffaut. For Penn er tydelig formet av den intellektuelle europeiske kunstfilmen på begynnelsen av 60-tallet, med sin lekfulle og utfordrende visuelle stil og karakterenes selvbevisste framtoning foran kamera. Men lik Nicholas Ray og Sam Pekinpah står han like mye med det ene benet godt plantet i arven fra den klassiske Hollywood-filmen, med sin lojalitet til genre og stjernesystem.

Dette gjør Bonnie and Clyde - sett med et europeisk øye - til et definitivt høydepunkt fra amerikansk 60-tall. Med sin stilsikre blanding av gangster og road movie, fransk ny bølge og klassisk Hollywood, treffer den en rastløs nerve med røtter tilbake til den amerikanske western-filmen. Arthur Penn har lykkes usedvanlig godt i å etablere en kortpustet stemning som får filmen til å hele tiden balansere mellom romantisk eventyr og brutal virkelighet. Warren Beatty og Faye Dunaway framstiller på utmerket vis virkelighetens kjærlighetspar Clyde Barrow og Bonnie Parker, som ut i fra tilfeldigheter og romantiske forestillinger om ære og berømmelse kjører rundt med sin gjeng og raner banker på den amerikanske landsbygda på 30-tallet. Det er mytene om de store revolvermenn og lovløse bander som driver dem; ambisjonen om å skrive sine navn inn i den amerikanske historien. Men det er tilfeldigheter, mer enn nødvendigheter, som driver dem ut i lovløsheten.

Mange kritikere hadde sterke innvendinger mot den brutale grafiske volden i filmen da den kom, men en viktig innvending var at Bonnie og Clyde aldri var sadistiske eller onde. De dreper bare når de må, og den mest brutale volden blir rettet mot Bonnie og Clydes bande. Bonnie and Clyde kan slik sees som en tragikomisk parabel på det amerikanske uskyldsmotivet hentet fra melodramaene og screwball-komediene fra 30- og 40-tallet. De sentrale karakterene lengter sterkt etter å oppnå sine drømmer om sosial status, og ikke sjelden må de - ofte klossete - bryte loven for å nå dit. Men i Arthur Penns univers skal vi se at det ikke finnes noen romantiske snarveier for å oppnå sine drømmers mål.

Navnet er William Bonney, bedre kjent som Billy the Kid, den legendariske revolvermannen med den venstrehendte pistolen (The Left Handed Gun). Vesten hadde aldri opplevd maken til denne desperadoen fra Boston, en trassig tenåring som skrev navnet sitt inn i historiebøkene – med blod. Og kinopublikum hadde aldri tidligere sett en skuespillerprestasjon som Paul Newmans i denne filmen. Newman viser en sammensatt, nervøs og humørsyk morder – halvt gutt, halvt mann.

Regissørdebutanten Arthur Penn (Bonnie and Clyde, Little Big Man) har også satt sitt sterkt personlige preg på denne filmen, der han for første gang utforsket et tema han senere kom tilbake til om og om igjen: Den fremmedgjorte einstøingen som konfronteres av et fiendtlig samfunn. Det Newman og Penn serverte på lerretet i 1958 var nytt, provoserende og overraskende, så det er ikke rart at filmen møtte en blandet mottakelse. I dag hylles den som en unik og innflytelsesrik westernfilm. (Cover)

I dette storslåtte eposet som innholder både komedie og drama, gjør Dustin Hoffman en "virtuosprestasjon" (Hollywood Reproter) som den 121 år gamle mannen som er eneste overlevende fra general Custers siste skanse.

I den skildringen av sin fargerike livshistorie forteller han om hvordan han ble adoptert av cheyenneindianere, sine ekteskap og sitt vennskap med Wild Bill Hickok. Røverhistoriene hans antyder at han trolig er en av de største løgnhalsene i det ville vesten. I andre roller finner vi Oscar - vinner Faye Dunaway, Chief Dan George, Martin Balsam og Richard Mulligan. (Cover)

Locked in a frightening, lonely world of silence and darkness since infancy, 7-year-old Helen Keller has never seen the sky, heard her mother's voice or expressed her innermost feelings. Then Annie Sullivan, a 20-year-old teacher form Boston arrived. Having just recently regained her own sight, the no-nonsense Annie reaches out to Helen through the power of touch, the only tool they have in common, and leads her bold pupil on a miraculous journey from fear and isolation to happiness and light. (Cover)