Spillefilm etter Knut Hamsun sin roman.

En filmatisering av Hamsuns roman med samme navn, og av samme regissør som lagde filmen "Sult". Det er sommer, og løytnant Glahn har slått seg ned i utkanten av Sirilund, et fiske- og handelssted på nordlandskysten. Glahn streifer rundt og jakter, eller han ligger på ryggen og lytter, og føler en inderlig samhørighet med naturen. Lykken forsterkes når Edvarda forelsker seg i ham. Men Glahn kan ikke leve opp til det idealiserte bildet Edvarda har av sin drømmemann. Hennes brå og irrasjonelle svingninger gjør Glahn forvirret, sår og gjenstridig. "Pan" handler om hva som rører seg i menneskesinnet, og skildrer konflikten mellom natur og sivilisasjon. (NFI)

Spillefilm etter Knut Hamsun sin roman.

"Det var i den tid jeg gikk rundt og sultet i Christiania, denne forunderlige by, som ingen forlater, før han har fået Merker av den." Slik innleder Knut Hamsun sin debutroman "Sult". Vi møter en ung forfatter som lever i usle kår i 1890-årenes Christiania. Han sitter på parkbenker og kafeer og skriver artikler ingen vil ha. I ren utmattelse synker han inn i en tilstand av sinnsforvirrelse. Han spør politimenn om klokken for å få et påskudd til å starte heftige diskusjoner om tidsbegreper. Hele tiden får han for lite mat. Til slutt er han så desperat av sult at han til og med slåss med en hund om et avgnaget kjøttbein. Men overlevelsesinstinktet trekker det lengste strået, og forfatteren stevner medtatt ut av Christiania på et skip på vei mot andre og bedre himmelstrøk.

Dansken Henning Carlsen har i stor grad greid å overføre ånden i Hamsuns litterære ekspresjonisme til filmlerretet. Sult er vakkert fotografert i svart/hvitt. Regissøren tar blant annet i bruk overeksponerte bilder på en vellykket måte for å få fram forfatterens indre verden, en teknikk som like før var blitt brukt av Alain Resnais i filmen I fjor i Marienbad.

At filmen lykkes i å gjengi ånden i romanen, skyldes også innsatsen til skuespilleren Per Oscarsson. Før filmen ble han satt på sultekur for å få det riktige utseende til rolleskikkelsen, og det sies at han etterhvert levde seg så mye inn i rolleskikkelsen at han fikk vanskeligheter med å forholde seg til filminnspillingens harde realiteter. Per Oscarsson ble belønnet med Gullpalmen for beste mannlige hovedrolle i Cannes i 1966 for sin innsats i Sult...