Spillefilm etter Knut Hamsun sin roman.

"Det var i den tid jeg gikk rundt og sultet i Christiania, denne forunderlige by, som ingen forlater, før han har fået Merker av den." Slik innleder Knut Hamsun sin debutroman "Sult". Vi møter en ung forfatter som lever i usle kår i 1890-årenes Christiania. Han sitter på parkbenker og kafeer og skriver artikler ingen vil ha. I ren utmattelse synker han inn i en tilstand av sinnsforvirrelse. Han spør politimenn om klokken for å få et påskudd til å starte heftige diskusjoner om tidsbegreper. Hele tiden får han for lite mat. Til slutt er han så desperat av sult at han til og med slåss med en hund om et avgnaget kjøttbein. Men overlevelsesinstinktet trekker det lengste strået, og forfatteren stevner medtatt ut av Christiania på et skip på vei mot andre og bedre himmelstrøk.

Dansken Henning Carlsen har i stor grad greid å overføre ånden i Hamsuns litterære ekspresjonisme til filmlerretet. Sult er vakkert fotografert i svart/hvitt. Regissøren tar blant annet i bruk overeksponerte bilder på en vellykket måte for å få fram forfatterens indre verden, en teknikk som like før var blitt brukt av Alain Resnais i filmen I fjor i Marienbad.

At filmen lykkes i å gjengi ånden i romanen, skyldes også innsatsen til skuespilleren Per Oscarsson. Før filmen ble han satt på sultekur for å få det riktige utseende til rolleskikkelsen, og det sies at han etterhvert levde seg så mye inn i rolleskikkelsen at han fikk vanskeligheter med å forholde seg til filminnspillingens harde realiteter. Per Oscarsson ble belønnet med Gullpalmen for beste mannlige hovedrolle i Cannes i 1966 for sin innsats i Sult...