Film nr. tre med Harry Palmer.
I mange år har han kanalisert sine enorme ressurser inn i konstruksjonen av et fantastisk dataanlegg som når det er ferdig vil bli brukt til å utløse tredje verdenskrig. I det etterfølgende kaoset skal så Midwinters private hær sørge for at det går Vestens vei. I siste øyeblikk snubler oberst Ross (Guy Doleman) fra MI-5 over planen. Han vet at bare én mann kan redde verden fra den sikre undergang - Harry Palmer Michael Caine). Men Palmer vil ikke vite av det. Ross presser Palmer ved å bruke den vakre Signe (Francoise Dorleac) og den enfoldige Newbegin (Karl Malden) som brikker i et lite narrespill.

Så det er ingen overraskelse at Palmer omsider ender opp med å krysse klinge med den djevelske oberst Stok, for ikke å snake om den gale general Midwinter i et sammenstøt der innsatsen er menneskehetens framtid.En fanatisk milliardær som blir kalt general Midwinter , legger en idiotsikker plan for å knuse Sovjet. (Cover)

Lisztomania er skissert etter en biografi om 1800-talls komponisten og klavervirtousen Franz Liszt. Filmen var i begynnelsen forbudt i Norge.

Filmen avspeiler Liszt som verdens første klassiske popartisten, hvor Roger Daltrey (fra The Who) er i rollen som Franz Liszt.[2] Filmen ble sluppet samme år som Tommy, som også var regissert av Russell, og hvor også Daltrey spilte. Filmens handling er delvis hentet fra boken Nélida av Marie d'Agoult, som omhandler forholdet mellom henne og Franz Liszt.

Begrepet Lisztomania ble først brukt av den tyske forfatteren Heinrich Heine, som brukte det for å beskrive den voldsomme begeistrelsen over Liszts konserter.

Rick Wakeman fra den progressive rockegruppen Yes, skrev Lisztomania soundtracket, som inneholdt synthesizer-komposisjoner av Liszts og Wagners stykker.

Ringo Starr fra The Beatles spilte Paven i filmen.

Lisztomania var den første filmen som brukte den relativt nye støyreduserende lydanlegget fra Dolby Stereo.

Denne fengslende tolkningen av det litterere mesterstykket er visuellt forbløffende og trolig, en av de mest sensuelle filmer noensinne. Glenda Jackson mottok en av sine to Oscar-statuetter for sin rolletolkning i regissøren Ken Russell og forfatteren Larry Kramers briljante utforskning av sexualiteten og romantikkens kompleksitet.

Når de vokser opp i en beskyttet tillværelse i 1920-tallets England, vet Gudrun (Jackson) och Ursula (Jennie Linden) veldig lite om kjærlighetens veier. Så når de opplever spennende, passionerende kjærlighetsafferer med den notoriske playboyen (Alan Bates) og en flørtende kurtisør (Oliver Reed), oppdager de, at det de får kjennskap til om sine elskere, og seg selv, kan ødelegge dem - og alt bli farligere enn de noensinne kunne ane.