Denne absurde og svarte komedien, som bygger løselig på det upubliserte skuespillet, "Los naufragos" av Jose Bergamin, åpner med noen middagsgjesters ankomst til et elegant selskapslokale. Gjestene består av selvbevisste representanter for den franske middelklassen, som etter timesvis med drepende kjedelig konversasjon, oppdager til sin forferdelse at det er fysisk umulig for dem å komme seg ut av middagslokalet. De må tilbringe flere dager sammen i det lukkede rommet uten mat og drikke, og snart inntreffer det første dødsfallet. Verden utenfor makter av en eller annen årsak ikke å trenge inn i rommet, og det innføres karantene rundt bygningen. Middagsgjestenes dannede konversasjonen avløses snart av fiendtlige utfall dem imellom, og de begynner å fortelle hverandre hva de egentlig mener. Enkelte forsøker å mane til rasjonell problemløsning, men etter hvert tar volden over som konfliktløser når hysteriet inntreffer.

Som i så mange av Buñuels øvrige filmer, spesielt Borgerskapets diskrete sjarm, er det borgerskapets selvtilfredshet som her får gjennomgå i en av den spanske regissørens mest bisarre filmer. Buñuel har en åpenbar glede av å harselere med de oppblåste middagsgjestene, og forvandler dem fra å være selvbevisste fanebærere av borgerskapets verdier, til de skitne, illeluktende menneskene de selv så sterkt forrakter. De direkte og brutale utfallene dem imellom virker forfriskende etter den statiske innledningen, og de framstår plutselig som mer humane med sin "udannede" og lite borgelige framferd.

Morderengelen kan både ses på som sosial satire og en surrealistisk film som følger drømmenes logikk. Det symbolmettede billedspråket er ikke alltid tydelig, til det har det for mange tvetydige betydninger, men det har en udiskutabel sjokk-effekt. Buñuel går bevisst etter det groteske i det alltid tilstedeværende avviket mellom det karakterene sier og gjør, og viser oss menneskelig "sivilisert" dårskap i sin utilslørte form. (NFK)

Belle De Jour er et mesterverk innen filmmediet, og er en erotisk ladet historie om svik og begjær. Den vakre Cathering Deneuve spiller Severine, en perfekt ung husmor… som lever et sjokkerende dobbeltliv. Det hennes mann Pierre ikke vet er at om dagens er hans kone en luksusprostituert. Men når de farlige vrangforestillingene til en av hennes kunder tvinger hennes grusomme hemmelighet frem, må Pierre velge om han vil avvise henne for det hun har gjort, eller godta henne som hun er. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Feature Commentary Track With Bunuel Scholar Julie Jones
Original U.S. Theatrical Trailer
1995 Rerelease Trailer

Buñuels siste film er historien om den rike mannen som forelsker seg i sin nye hushjelp og satser alt (dvs penger) på å få henne i sengen. For å få publikum til å forstå at de også ser på henne som et vakkert "bytte" gjør Buñuel det grep å bytte skuespillerinne midt i filmen! Skam at mesterens siste film aldri ble importert til Norge.

Ambassadøren fra et ikke identifiserbart land i Latinamerika treffer venner som han starter en narkotikahandel med. Sammen med vennene ankommer han et middagsselskap, men en dag for tidlig. De drar til en restaurant, men kokken er akkurat død. Måltidet blir avbrutt. Par som prøver å elske med hverandre blir stadig forstyrret. Gjennom surrealistiske scener og drømmesekvenser er filmen et av høydepunktene i Buñuels karriere. På en leken måte gjør den surrealismen tilgjengelig og gir samtidig en nådeløs beskrivelse av borgerskapets dekadanse og dobbeltmoral.

"En andalusisk hund" ble en stor skandale og en stor suksessi Paris da den hadde premiere i 1929. Den har blitt kalt den første virkelig surrealistiske filmen og er laget etter et manus av regissøren Bunuel og maleren Salvador Dali. Filmen har en relativt konvensjonell fortellerteknikk, men søker samtidig å gjengi fantastiske og irrasjonelle hendel- ser. Gjennom en absurd sammensetning av hverdagslige ting gir filmen en opplevelse av uvirkelighet. Opphavsmennenes ide var at filmen skulle sjokkere det borgerlige samfunnet med dets tradisjonelle ideer om kunst og moral, at filmen skulle være mangetydig og være fri fra enhver logisk tolkning.