"Bennys video" handler om Benny 14 år, hans familie og hans forhold til virkeligheten og til video. Bennys erfaringer og verdinormer preges av inntrykkene fra videoskjermen. Skillet mellom film og virkelighet er uklart. "Bennys video"er 2. del i en trilogi samtidsfilmer av den østerrikske regissøren Michael Haneke. I alle filmene skildrer Haneke det moderne storbysamfunnet preget av likegyldighet, kulde og tilfeldig vold. I Hanekes fremmedgjorte bykultur kommuni-serer ikke menneskene lenger med hverandre. Filmen inneholder sterke realistiske scener. Det følger filmstudieark med oppgaver til filmen, som kan egne seg til undervisning om film, vold og påvirkning.

Erika er klaverprofessor ved musikkonservatoriet i Wien. Hun lever for musikken, tilsynelatende uten nære venner, alene med en dominerende mor. Faren døde på en psykiatrisk klinikk. Det strenge, fokuserte og disiplinerte livet kompenserer hun gjennom utartete seksuelle lyster. Hun oppsøker bl.a. hardpornobutikker, skjærer seg selv i kjønnsorganet, og spionerer på par som har samleie på drive-in-kino. En dag får hun unge Walter som elev. Han føler seg tiltrukket av henne, og hun gir seg halvveis hen til ham. Men så vil hun sette premissene for deres forhold, og de er skremmende. Utsagnet "Driften etter å bli slått har vært med meg i årevis. Jeg har ventet på deg.", er bare innledningen til hva hun vil han skal gjøre med henne.
Filmen fikk juryens Grand Prix og begge skuespillerprisene i Cannes i 2002. Mange mente den var verdig en Gullpalme.

Et eller annet sted i Europa i en udefinert tid møter vi en familie bestående av Georges, Anne og deres to barn. I kjølevannet av en form for katastrofe, som vi heller ikke kjenner til, har de måtte flykte fra byen og søke trygghet ved sitt landsted. Når de ankommer viser det seg imidlertid at noen fremmede har okkuppert huset. Det fører til en konfrontasjon med alvorlige konsekvenser.
Filmens uklare kontekst kan oppfattes som frustrerende; hvordan kan vi sympatisere eller føle noe som helst med karakterene når vi ikke vet hva de har gått gjennom og står overfor? Michael Haneke gir oss absolutt ingen informasjon om de ytre omstendighetene, selv om det er hint. Det er mulig å anslå at vi befinner oss i Midt-Europa og at handlingen foregår i moderne tid. På en annen side er det kanskje uviktig, da det er innlysende nok at en omfattende katastrofe har funnet sted. Dessuten er det menneskenaturen, hvordan vi som vestlige individer responderer når tilværelsen snus på hodet og vi tvinges til å handle og tenke primitivt og etter instinkt, som står i fokus. Og da er de ytre rammene ikke så viktige, selv om det er betryggende for oss seere å kunne plassere det vi ser i et definerbart univers. Men det vil ikke Haneke gi oss og antyder temaets universalitet. (Cover)

Mystiske ting skjer i isolerte Eichwald, Nord-Tyskland, rett før første verdenskrig bryter ut. Hendelsene ser ut til å være en form for rituell avstraffelse av tilfeldige personer og ryster befolkningen i den strengt religiøse landsbyen. Her jobber nesten alle for baronen og hans kone, men det er gjennom den nye barneskolelæreren vi blir fortalt historien og blir kjent med landsbyens innbyggere og deres barn. Barna ser hvordan mistankene sliter det lille samfunnet i stykker, men lærer selv om avstraffelse gjennom foreldrenes brutale oppdragelse. Filmens ironiske undertittel er "En tysk barnefortelling", men dette er en intelligent og drivende spenningsfilm for voksne.

Den østerrikske mesterregissøren Michael Haneke (Funny Games, Skjult) er i toppform med denne mørke og tiltalende gullpalmevinneren, hvor han kombinerer thrillersjangeren med historisk drama og en sylskarp samfunnskommentar som strekker seg langt utover filmens faktiske handling. Kritikerroste Det Hvite Båndet er en mesterlig film som minner om Ingmar Bergman på sitt mest nådeløse, og som velfortjent ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
-Dokumentar fra innspilling
- Portertt av Michael Haneke
- Cannes 2009
- Intervju med Michael Haneke