Erika er klaverprofessor ved musikkonservatoriet i Wien. Hun lever for musikken, tilsynelatende uten nære venner, alene med en dominerende mor. Faren døde på en psykiatrisk klinikk. Det strenge, fokuserte og disiplinerte livet kompenserer hun gjennom utartete seksuelle lyster. Hun oppsøker bl.a. hardpornobutikker, skjærer seg selv i kjønnsorganet, og spionerer på par som har samleie på drive-in-kino. En dag får hun unge Walter som elev. Han føler seg tiltrukket av henne, og hun gir seg halvveis hen til ham. Men så vil hun sette premissene for deres forhold, og de er skremmende. Utsagnet "Driften etter å bli slått har vært med meg i årevis. Jeg har ventet på deg.", er bare innledningen til hva hun vil han skal gjøre med henne.
Filmen fikk juryens Grand Prix og begge skuespillerprisene i Cannes i 2002. Mange mente den var verdig en Gullpalme.