Fassbinder utviklet melodramaet i sin helt særegne, stilistiske form. En
følelse av klaustrofobi frambringes av "trange" billedutsnitt som presist
framhever personenes følelseliv og relasjoner til hverandre. I sin
publikumsmessige gjennombruddsfilm skildrer Fassbinder et sart
kjærlighetsforhold mellom en eldre vaskekone og en fremmedarbeider. (nfi)

Tysk dialog, engelsk tekst

EKSTRAMATERIALE:
-New digital transfer
-Introduction by director Todd Haynes
-Interviews with actress Brigitte Mira and editor Thea Eymesz
-Short film Fear is the Soul (2002)
-Signs of Vigourous Life: New German Cinema a 35-minute documentary from the BBC
-Excerpt from The American Soldier starring Margarethe von Trotta
-Original theatrical trailer

16-pages booklet featuring a new essay by critic Chris Fujiwara and a reprint og Michael Töteberg's introduction to the published screenplay

Berlin Alexanderplatz fremstiller et gjennomgripende tema i Fassbinders produksjon: Skildringen av enkeltmenneskers kamp for frigjøring og samtidig tilhørighet under ødelagte og ødeleggende samfunnsstrukturer. I filmen formulerer Fassbinder for første gang eksplisitt sin anarkistisk-funderte kritikk av det politiske styresettet i det daværende Tyskland. Men Berlin Alexanderplatz har nok et hovedtema: Hvordan mennesket i sin streben etter å tilpasse seg samfunnets krav om å bli en nyttig samfunnsborger, må gi opp sin identitet og sine følelser. Om en skal trekke en konklusjon av Berlin Alexanderplatz, må det være at det moralsk riktige er å frigjøre seg fra presset fra fellesskapet, da utfoldelsen av vårt menneskelige potensiale
knuses av dette.

Berlin Alexanderplatz tegner et dystert, til tider brutalt bilde av det mellommenneskelige klima individene lever i. Med filmen illustrerer Fassbinder hvordan sosiale normer og regler influerer også de mest private sfærer - de er sågar "representert" i underlivet. Rett etter at han blir løslatt fra fengselet oppdager Franz nemlig at han er impotent. Fangelivet har fratatt ham evnen til nærhet. Bare gjennom å voldta søsteren til Ida som han drepte, er han istand til å gjenvinne sin potens, og sin selvtillit. I en dramatisk
billedsekvens ser vi hvordan Franz' frigjøring gjør ham til hennes fangevokter.

Ekte kjærlighet umuliggjøres, da filmens personer, gjennom sin frigjøring fornekter fellesskapet. Muligheten for å realisere en altruistisk kjærlighet er tilstede i forholdet mellom Franz og Reinhold, fordi Franz har en uselvisk åpenhet overfor Reinhold. Reinhold-skikkelsen fremstår umiddelbart som en usympatisk og enkel smågangster, lite verdig en slik omtanke fra Franz. Reinhold har imidlertid en lammende stamming, noe som gir ham et forsonende trekk, gjenklang av en barnlig uskyld. Dette gjør det lettere å forstå at det er noe ved Reinhold som vekker tillit hos Franz. Men Franz' godhet fremkaller bare Reinholds redsel over hva som måtte ligge bak. Drevet av denne redselen gjør Reinhold ham til krøpling.

Det nærmeste vi i filmen kommer ekte kjærlighet, er forholdet mellom Franz og Mieze. Mieze overgår Franz i naivitet og barnlig uskyld. Skildringen av de intense øyeblikkene mellom de elskende viser hvor frigjørende kjærligheten kan være. Men kjærlighetsscenene blir alltid avbrutt av omverdenens inngripen. Siden Franz er krøpling, og ikke lenger kan arbeide, blir det Mieze som må sørge for det daglige brød. Hun livnærer dem ved å prostituere seg. Franz erkjenner at Miezes kunder kommer mellom dem. Dette vekker en gammel redsel hos ham. Sirkelen er sluttet, billedsekvensen som viser hvordan Franz slo Ida ihjel gjentas og blir en dyster kommentar til hvordan Franz hjemsøkes av sin fortid.

Fassbinder har lagt handlingen til et uvirkelig og stilisert miljø, forskjellig fra Döblins Berlin anno 1929. Romanens collage-prinsipp, påvirket av russisk montasje og filmer som Berlin - en storbysymfoni og rytmen i språket, etter sigende influert av lyden av U-Bahn, bidro til å gi et helt særegent inntrykk av datidens Berlin. Döblins roman betraktes som den største storby-roman i tyskspråklig litteratur. Fassbinder fokuserer på
trekantforholdet mellom Franz, Reinhold og Mieze, og Franz' undergang men nedtoner skildringen av Berlin, som spiller en så sentral rolle i Döblins roman. Dette er på godt og vondt bærebjelken i Fassbinders verk. (NFI)

Berlin Alexanderplatz fremstiller et gjennomgripende tema i Fassbinders produksjon: Skildringen av enkeltmenneskers kamp for frigjøring og samtidig tilhørighet under ødelagte og ødeleggende samfunnsstrukturer. I filmen formulerer Fassbinder for første gang eksplisitt sin anarkistisk-funderte kritikk av det politiske styresettet i det daværende Tyskland. Men Berlin Alexanderplatz har nok et hovedtema: Hvordan mennesket i sin streben etter å tilpasse seg samfunnets krav om å bli en nyttig samfunnsborger, må gi opp sin identitet og sine følelser. Om en skal trekke en konklusjon av Berlin Alexanderplatz, må det være at det moralsk riktige er å frigjøre seg fra presset fra fellesskapet, da utfoldelsen av vårt menneskelige potensiale
knuses av dette.

Berlin Alexanderplatz tegner et dystert, til tider brutalt bilde av det mellommenneskelige klima individene lever i. Med filmen illustrerer Fassbinder hvordan sosiale normer og regler influerer også de mest private sfærer - de er sågar "representert" i underlivet. Rett etter at han blir løslatt fra fengselet oppdager Franz nemlig at han er impotent. Fangelivet har fratatt ham evnen til nærhet. Bare gjennom å voldta søsteren til Ida som han drepte, er han istand til å gjenvinne sin potens, og sin selvtillit. I en dramatisk
billedsekvens ser vi hvordan Franz' frigjøring gjør ham til hennes fangevokter.

Ekte kjærlighet umuliggjøres, da filmens personer, gjennom sin frigjøring fornekter fellesskapet. Muligheten for å realisere en altruistisk kjærlighet er tilstede i forholdet mellom Franz og Reinhold, fordi Franz har en uselvisk åpenhet overfor Reinhold. Reinhold-skikkelsen fremstår umiddelbart som en usympatisk og enkel smågangster, lite verdig en slik omtanke fra Franz. Reinhold har imidlertid en lammende stamming, noe som gir ham et forsonende trekk, gjenklang av en barnlig uskyld. Dette gjør det lettere å forstå at det er noe ved Reinhold som vekker tillit hos Franz. Men Franz' godhet fremkaller bare Reinholds redsel over hva som måtte ligge bak. Drevet av denne redselen gjør Reinhold ham til krøpling.

Det nærmeste vi i filmen kommer ekte kjærlighet, er forholdet mellom Franz og Mieze. Mieze overgår Franz i naivitet og barnlig uskyld. Skildringen av de intense øyeblikkene mellom de elskende viser hvor frigjørende kjærligheten kan være. Men kjærlighetsscenene blir alltid avbrutt av omverdenens inngripen. Siden Franz er krøpling, og ikke lenger kan arbeide, blir det Mieze som må sørge for det daglige brød. Hun livnærer dem ved å prostituere seg. Franz erkjenner at Miezes kunder kommer mellom dem. Dette vekker en gammel redsel hos ham. Sirkelen er sluttet, billedsekvensen som viser hvordan Franz slo Ida ihjel gjentas og blir en dyster kommentar til hvordan Franz hjemsøkes av sin fortid.

Fassbinder har lagt handlingen til et uvirkelig og stilisert miljø, forskjellig fra Döblins Berlin anno 1929. Romanens collage-prinsipp, påvirket av russisk montasje og filmer som Berlin - en storbysymfoni og rytmen i språket, etter sigende influert av lyden av U-Bahn, bidro til å gi et helt særegent inntrykk av datidens Berlin. Döblins roman betraktes som den største storby-roman i tyskspråklig litteratur. Fassbinder fokuserer på
trekantforholdet mellom Franz, Reinhold og Mieze, og Franz' undergang men nedtoner skildringen av Berlin, som spiller en så sentral rolle i Döblins roman. Dette er på godt og vondt bærebjelken i Fassbinders verk. (NFI)

Berlin Alexanderplatz fremstiller et gjennomgripende tema i Fassbinders produksjon: Skildringen av enkeltmenneskers kamp for frigjøring og samtidig tilhørighet under ødelagte og ødeleggende samfunnsstrukturer. I filmen formulerer Fassbinder for første gang eksplisitt sin anarkistisk-funderte kritikk av det politiske styresettet i det daværende Tyskland. Men Berlin Alexanderplatz har nok et hovedtema: Hvordan mennesket i sin streben etter å tilpasse seg samfunnets krav om å bli en nyttig samfunnsborger, må gi opp sin identitet og sine følelser. Om en skal trekke en konklusjon av Berlin Alexanderplatz, må det være at det moralsk riktige er å frigjøre seg fra presset fra fellesskapet, da utfoldelsen av vårt menneskelige potensiale
knuses av dette.

Berlin Alexanderplatz tegner et dystert, til tider brutalt bilde av det mellommenneskelige klima individene lever i. Med filmen illustrerer Fassbinder hvordan sosiale normer og regler influerer også de mest private sfærer - de er sågar "representert" i underlivet. Rett etter at han blir løslatt fra fengselet oppdager Franz nemlig at han er impotent. Fangelivet har fratatt ham evnen til nærhet. Bare gjennom å voldta søsteren til Ida som han drepte, er han istand til å gjenvinne sin potens, og sin selvtillit. I en dramatisk
billedsekvens ser vi hvordan Franz' frigjøring gjør ham til hennes fangevokter.

Ekte kjærlighet umuliggjøres, da filmens personer, gjennom sin frigjøring fornekter fellesskapet. Muligheten for å realisere en altruistisk kjærlighet er tilstede i forholdet mellom Franz og Reinhold, fordi Franz har en uselvisk åpenhet overfor Reinhold. Reinhold-skikkelsen fremstår umiddelbart som en usympatisk og enkel smågangster, lite verdig en slik omtanke fra Franz. Reinhold har imidlertid en lammende stamming, noe som gir ham et forsonende trekk, gjenklang av en barnlig uskyld. Dette gjør det lettere å forstå at det er noe ved Reinhold som vekker tillit hos Franz. Men Franz' godhet fremkaller bare Reinholds redsel over hva som måtte ligge bak. Drevet av denne redselen gjør Reinhold ham til krøpling.

Det nærmeste vi i filmen kommer ekte kjærlighet, er forholdet mellom Franz og Mieze. Mieze overgår Franz i naivitet og barnlig uskyld. Skildringen av de intense øyeblikkene mellom de elskende viser hvor frigjørende kjærligheten kan være. Men kjærlighetsscenene blir alltid avbrutt av omverdenens inngripen. Siden Franz er krøpling, og ikke lenger kan arbeide, blir det Mieze som må sørge for det daglige brød. Hun livnærer dem ved å prostituere seg. Franz erkjenner at Miezes kunder kommer mellom dem. Dette vekker en gammel redsel hos ham. Sirkelen er sluttet, billedsekvensen som viser hvordan Franz slo Ida ihjel gjentas og blir en dyster kommentar til hvordan Franz hjemsøkes av sin fortid.

Fassbinder har lagt handlingen til et uvirkelig og stilisert miljø, forskjellig fra Döblins Berlin anno 1929. Romanens collage-prinsipp, påvirket av russisk montasje og filmer som Berlin - en storbysymfoni og rytmen i språket, etter sigende influert av lyden av U-Bahn, bidro til å gi et helt særegent inntrykk av datidens Berlin. Döblins roman betraktes som den største storby-roman i tyskspråklig litteratur. Fassbinder fokuserer på
trekantforholdet mellom Franz, Reinhold og Mieze, og Franz' undergang men nedtoner skildringen av Berlin, som spiller en så sentral rolle i Döblins roman. Dette er på godt og vondt bærebjelken i Fassbinders verk. (NFI)

Berlin Alexanderplatz fremstiller et gjennomgripende tema i Fassbinders produksjon: Skildringen av enkeltmenneskers kamp for frigjøring og samtidig tilhørighet under ødelagte og ødeleggende samfunnsstrukturer. I filmen formulerer Fassbinder for første gang eksplisitt sin anarkistisk-funderte kritikk av det politiske styresettet i det daværende Tyskland. Men Berlin Alexanderplatz har nok et hovedtema: Hvordan mennesket i sin streben etter å tilpasse seg samfunnets krav om å bli en nyttig samfunnsborger, må gi opp sin identitet og sine følelser. Om en skal trekke en konklusjon av Berlin Alexanderplatz, må det være at det moralsk riktige er å frigjøre seg fra presset fra fellesskapet, da utfoldelsen av vårt menneskelige potensiale
knuses av dette.

Berlin Alexanderplatz tegner et dystert, til tider brutalt bilde av det mellommenneskelige klima individene lever i. Med filmen illustrerer Fassbinder hvordan sosiale normer og regler influerer også de mest private sfærer - de er sågar "representert" i underlivet. Rett etter at han blir løslatt fra fengselet oppdager Franz nemlig at han er impotent. Fangelivet har fratatt ham evnen til nærhet. Bare gjennom å voldta søsteren til Ida som han drepte, er han istand til å gjenvinne sin potens, og sin selvtillit. I en dramatisk
billedsekvens ser vi hvordan Franz' frigjøring gjør ham til hennes fangevokter.

Ekte kjærlighet umuliggjøres, da filmens personer, gjennom sin frigjøring fornekter fellesskapet. Muligheten for å realisere en altruistisk kjærlighet er tilstede i forholdet mellom Franz og Reinhold, fordi Franz har en uselvisk åpenhet overfor Reinhold. Reinhold-skikkelsen fremstår umiddelbart som en usympatisk og enkel smågangster, lite verdig en slik omtanke fra Franz. Reinhold har imidlertid en lammende stamming, noe som gir ham et forsonende trekk, gjenklang av en barnlig uskyld. Dette gjør det lettere å forstå at det er noe ved Reinhold som vekker tillit hos Franz. Men Franz' godhet fremkaller bare Reinholds redsel over hva som måtte ligge bak. Drevet av denne redselen gjør Reinhold ham til krøpling.

Det nærmeste vi i filmen kommer ekte kjærlighet, er forholdet mellom Franz og Mieze. Mieze overgår Franz i naivitet og barnlig uskyld. Skildringen av de intense øyeblikkene mellom de elskende viser hvor frigjørende kjærligheten kan være. Men kjærlighetsscenene blir alltid avbrutt av omverdenens inngripen. Siden Franz er krøpling, og ikke lenger kan arbeide, blir det Mieze som må sørge for det daglige brød. Hun livnærer dem ved å prostituere seg. Franz erkjenner at Miezes kunder kommer mellom dem. Dette vekker en gammel redsel hos ham. Sirkelen er sluttet, billedsekvensen som viser hvordan Franz slo Ida ihjel gjentas og blir en dyster kommentar til hvordan Franz hjemsøkes av sin fortid.

Fassbinder har lagt handlingen til et uvirkelig og stilisert miljø, forskjellig fra Döblins Berlin anno 1929. Romanens collage-prinsipp, påvirket av russisk montasje og filmer som Berlin - en storbysymfoni og rytmen i språket, etter sigende influert av lyden av U-Bahn, bidro til å gi et helt særegent inntrykk av datidens Berlin. Döblins roman betraktes som den største storby-roman i tyskspråklig litteratur. Fassbinder fokuserer på
trekantforholdet mellom Franz, Reinhold og Mieze, og Franz' undergang men nedtoner skildringen av Berlin, som spiller en så sentral rolle i Döblins roman. Dette er på godt og vondt bærebjelken i Fassbinders verk. (NFI)

Berlin Alexanderplatz fremstiller et gjennomgripende tema i Fassbinders produksjon: Skildringen av enkeltmenneskers kamp for frigjøring og samtidig tilhørighet under ødelagte og ødeleggende samfunnsstrukturer. I filmen formulerer Fassbinder for første gang eksplisitt sin anarkistisk-funderte kritikk av det politiske styresettet i det daværende Tyskland. Men Berlin Alexanderplatz har nok et hovedtema: Hvordan mennesket i sin streben etter å tilpasse seg samfunnets krav om å bli en nyttig samfunnsborger, må gi opp sin identitet og sine følelser. Om en skal trekke en konklusjon av Berlin Alexanderplatz, må det være at det moralsk riktige er å frigjøre seg fra presset fra fellesskapet, da utfoldelsen av vårt menneskelige potensiale
knuses av dette.

Berlin Alexanderplatz tegner et dystert, til tider brutalt bilde av det mellommenneskelige klima individene lever i. Med filmen illustrerer Fassbinder hvordan sosiale normer og regler influerer også de mest private sfærer - de er sågar "representert" i underlivet. Rett etter at han blir løslatt fra fengselet oppdager Franz nemlig at han er impotent. Fangelivet har fratatt ham evnen til nærhet. Bare gjennom å voldta søsteren til Ida som han drepte, er han istand til å gjenvinne sin potens, og sin selvtillit. I en dramatisk
billedsekvens ser vi hvordan Franz' frigjøring gjør ham til hennes fangevokter.

Ekte kjærlighet umuliggjøres, da filmens personer, gjennom sin frigjøring fornekter fellesskapet. Muligheten for å realisere en altruistisk kjærlighet er tilstede i forholdet mellom Franz og Reinhold, fordi Franz har en uselvisk åpenhet overfor Reinhold. Reinhold-skikkelsen fremstår umiddelbart som en usympatisk og enkel smågangster, lite verdig en slik omtanke fra Franz. Reinhold har imidlertid en lammende stamming, noe som gir ham et forsonende trekk, gjenklang av en barnlig uskyld. Dette gjør det lettere å forstå at det er noe ved Reinhold som vekker tillit hos Franz. Men Franz' godhet fremkaller bare Reinholds redsel over hva som måtte ligge bak. Drevet av denne redselen gjør Reinhold ham til krøpling.

Det nærmeste vi i filmen kommer ekte kjærlighet, er forholdet mellom Franz og Mieze. Mieze overgår Franz i naivitet og barnlig uskyld. Skildringen av de intense øyeblikkene mellom de elskende viser hvor frigjørende kjærligheten kan være. Men kjærlighetsscenene blir alltid avbrutt av omverdenens inngripen. Siden Franz er krøpling, og ikke lenger kan arbeide, blir det Mieze som må sørge for det daglige brød. Hun livnærer dem ved å prostituere seg. Franz erkjenner at Miezes kunder kommer mellom dem. Dette vekker en gammel redsel hos ham. Sirkelen er sluttet, billedsekvensen som viser hvordan Franz slo Ida ihjel gjentas og blir en dyster kommentar til hvordan Franz hjemsøkes av sin fortid.

Fassbinder har lagt handlingen til et uvirkelig og stilisert miljø, forskjellig fra Döblins Berlin anno 1929. Romanens collage-prinsipp, påvirket av russisk montasje og filmer som Berlin - en storbysymfoni og rytmen i språket, etter sigende influert av lyden av U-Bahn, bidro til å gi et helt særegent inntrykk av datidens Berlin. Döblins roman betraktes som den største storby-roman i tyskspråklig litteratur. Fassbinder fokuserer på
trekantforholdet mellom Franz, Reinhold og Mieze, og Franz' undergang men nedtoner skildringen av Berlin, som spiller en så sentral rolle i Döblins roman. Dette er på godt og vondt bærebjelken i Fassbinders verk. (NFI)

Berlin Alexanderplatz fremstiller et gjennomgripende tema i Fassbinders produksjon: Skildringen av enkeltmenneskers kamp for frigjøring og samtidig tilhørighet under ødelagte og ødeleggende samfunnsstrukturer. I filmen formulerer Fassbinder for første gang eksplisitt sin anarkistisk-funderte kritikk av det politiske styresettet i det daværende Tyskland. Men Berlin Alexanderplatz har nok et hovedtema: Hvordan mennesket i sin streben etter å tilpasse seg samfunnets krav om å bli en nyttig samfunnsborger, må gi opp sin identitet og sine følelser. Om en skal trekke en konklusjon av Berlin Alexanderplatz, må det være at det moralsk riktige er å frigjøre seg fra presset fra fellesskapet, da utfoldelsen av vårt menneskelige potensiale
knuses av dette.

Berlin Alexanderplatz tegner et dystert, til tider brutalt bilde av det mellommenneskelige klima individene lever i. Med filmen illustrerer Fassbinder hvordan sosiale normer og regler influerer også de mest private sfærer - de er sågar "representert" i underlivet. Rett etter at han blir løslatt fra fengselet oppdager Franz nemlig at han er impotent. Fangelivet har fratatt ham evnen til nærhet. Bare gjennom å voldta søsteren til Ida som han drepte, er han istand til å gjenvinne sin potens, og sin selvtillit. I en dramatisk
billedsekvens ser vi hvordan Franz' frigjøring gjør ham til hennes fangevokter.

Ekte kjærlighet umuliggjøres, da filmens personer, gjennom sin frigjøring fornekter fellesskapet. Muligheten for å realisere en altruistisk kjærlighet er tilstede i forholdet mellom Franz og Reinhold, fordi Franz har en uselvisk åpenhet overfor Reinhold. Reinhold-skikkelsen fremstår umiddelbart som en usympatisk og enkel smågangster, lite verdig en slik omtanke fra Franz. Reinhold har imidlertid en lammende stamming, noe som gir ham et forsonende trekk, gjenklang av en barnlig uskyld. Dette gjør det lettere å forstå at det er noe ved Reinhold som vekker tillit hos Franz. Men Franz' godhet fremkaller bare Reinholds redsel over hva som måtte ligge bak. Drevet av denne redselen gjør Reinhold ham til krøpling.

Det nærmeste vi i filmen kommer ekte kjærlighet, er forholdet mellom Franz og Mieze. Mieze overgår Franz i naivitet og barnlig uskyld. Skildringen av de intense øyeblikkene mellom de elskende viser hvor frigjørende kjærligheten kan være. Men kjærlighetsscenene blir alltid avbrutt av omverdenens inngripen. Siden Franz er krøpling, og ikke lenger kan arbeide, blir det Mieze som må sørge for det daglige brød. Hun livnærer dem ved å prostituere seg. Franz erkjenner at Miezes kunder kommer mellom dem. Dette vekker en gammel redsel hos ham. Sirkelen er sluttet, billedsekvensen som viser hvordan Franz slo Ida ihjel gjentas og blir en dyster kommentar til hvordan Franz hjemsøkes av sin fortid.

Fassbinder har lagt handlingen til et uvirkelig og stilisert miljø, forskjellig fra Döblins Berlin anno 1929. Romanens collage-prinsipp, påvirket av russisk montasje og filmer som Berlin - en storbysymfoni og rytmen i språket, etter sigende influert av lyden av U-Bahn, bidro til å gi et helt særegent inntrykk av datidens Berlin. Döblins roman betraktes som den største storby-roman i tyskspråklig litteratur. Fassbinder fokuserer på
trekantforholdet mellom Franz, Reinhold og Mieze, og Franz' undergang men nedtoner skildringen av Berlin, som spiller en så sentral rolle i Döblins roman. Dette er på godt og vondt bærebjelken i Fassbinders verk. (NFI)

Fassbinders 15-timers mastodont om Berlin Alexanderplatz i restaurert utgave!

Inneholder:

The Making of Berlin Alexanderplatz
Berlin Alexanderplatz - a megamovie and it's story
The restoration
Stills and production photos gallery
The original recaps
Credits Cast and Crew of Film and Restoration
Berlinale 2007 Trailer

The Supplements:
I Don´t Just Want You to Love Me, a feature-length documentary of Fassbinder´s life and career
Life Stories: A Conversation with R.W. Fassbinder, a rare 45-minute interview with the director, made for German television
Exclusive video interview with Fassbinder cinematographer Xaver Schwarzenberger
Exclusive video conversation between Fassbinder scholar Laurence Kardish and editor Juliane Lorenz

Maria (Hanna Schygulla) gifter seg med Hermann Braun mot slutten av andre verdenskrig, for så å oppleve at han forsvinner i krigen. Alene tilbake benytter Maria sin skjønnhet og sin ærgjerrighet for å lykkes under Tysklands ”økonomiske mirakel” på 1950-tallet. Filmen er Fassbinders største internasjonale box-office suksess og første del av hans ”etterkrigstriologi”. Maria Brauns ekteskap er en hjerteskjærende studie av hvordan en kvinne klarer å overkomme sin egen ruin, så vel som et velrettet metaforisk angrep på et samfunn som er bestemt på å glemme sin egen fortid.

BONUSMATERIALE:
Audio commentary by cinematographer Michael Ballhaus and filmmaker Wim Wenders
Exclusive video interview with regular Fassbinder collaborator, Hanna Schygulla
Video interview with Fassbinder scholar Eric Rentschler

Germany in the autumn of 1957: Lola, a seductive cabaret singer-prostitute (Barbara Sukowa) exults in her power as a temptress of men, but she wants out—she wants money, property, and love. Pitting a corrupt building contractor (Mario Adorf) against the new straight-arrow building commissioner (Armin Mueller-Stahl), Lola launches an outrageous plan to elevate herself in a world where everything, and everyone, is for sale. Shot in childlike, candy colors Fassbinder’s homage to Josef Von Sternberg’s classic The Blue Angel stands as a satiric tribute to capitalism.

BONUSMATERIALE:
Audio commentary by cinematographer Michael Ballhaus and filmmaker Wim Wenders
Exclusive video interview with regular Fassbinder collaborator, Hanna Schygulla
Video interview with Fassbinder scholar Eric Rentschler

Once beloved Third-Reich era starlet Veronika Voss (Rosel Zech) lives in obscurity in postwar Munich. Struggling for survival and haunted by past glories, the forgotten star encounters sportswriter Robert Krohn (Hilmar Thate) in a rain-swept park and intrigues him with her mysterious beauty. As their unlikely relationship develops, Krohn comes to discover the dark secrets behind the faded actresses’ demise. Based on the true story of a World War II UFA star, Veronika Voss is wicked satire disguised as 1950s melodrama.

BONUSMATERIALE:
Audio commentary by Fassbinder scholar Tony Rayns
New video conversation with star Rosel Zech and editor Juliane Lorenz
Dance with Death, a one-hour portrait of UFA Studios star, Sybille Schmitz, Fassbinder´s inspiration for Veronika Voss