I 2005 feirer nasjonen Norge 100 år. I nasjonenes tidsregning er ikke dette lenge. Har Norge gjort unna barndommen og blitt en voksen kulturnasjon? Er vår nasjonale selvstendighet et uttrykk for sunn fedrelandskjærlighet eller er den et uttrykk for kulturell umodenhet? I så fall; befinner Norge seg enda i puberteten?

I dokumentarfilmen Alt for Norge gir Odd Børretzen en guidet tur gjennom vår korte historie etter unionsoppløsningen. Det komiske, det pinlige og av og til temmelig rørende gir oss et slags svar på hva en nordmann egentlig er.
Odd Børretzen er nesten like gammel som Norge. Da han var ung var også nasjonen ung. Likevel må han stille spørsmålet: hva er egentlig en nordmann? For å få tilstrekkelig avstand og et bedre perspektiv lar han seg sende ut i verdensrommet for å beskrive den norske tilstanden derfra, slik den kan tolkes gjennom signalene som sendes ut gjennom film, radio og TV.

EKSTRAMATERIALE: Did You Live Us Blake?

Dette er den norske helaftens dokumentarfilmen som stakk av gårde med hele tre Amanda-priser i 1989. Filmteamet har fulgt en håndfull ungdommer gjennom 16 måneders kamp mot rusmisbruket. Fra sentrumsgater i Oslo til hvite fjellvidder, fra fengsel til frihet under ansvar: til Tyrilikollektivet. Filmen forteller en nær og varm historie om seire og nederlag i kampen for et menneskeverdig liv. Den søker å bryte ned fordommer omkring narkomane og stiller spørsmål ved vedtatte sannheter innen behandling og omsorg.
Filmen ble belønnet med tre Amanda-priser i 1989.

I Leve blant løver følger vi nært tre unge mennesker, Ingunn, Lars og Kristin som alle har kreft, gjennom 18 måneder. Vi er med på gleder og sorger, håp og fortvilelse, og føler etter hvert at vi blir kjent med alle tre. Vi er med på turer og diskusjoner, vi følger venner og venninner av hovedpersonene, og får ta del i deres innerste følelser og tanker. Tittelen Leve blant løver henspeiler på en scene fra Karen Blixens roman Min afrikanske farm. Hun beskriver en episode hvor flere okser er blitt drept av løver, og hvor hennes forpakter foreslår at de skal forgifte de døde oksene. Når løven kommer for å spise byttet, vil den dø av det forgiftede kjøttet. Karen Blixen sier da: " Det er ikke slik man dreper løver; de skal skytes". Når forpakteren mener dette er for farlig, svarer Karen Blixen : "Den lever fritt, som kan dø". Så går hun på løvejakt. De fleste av oss går rundt og tror at vi er udødelige. Men gjennom å være så fremmedgjorte for døden, blir vi også fremmede for livet. Og det er typisk at først den dagen man får dødsdommen, lærer man å ta livet på alvor. Vi tror døden ikke kan skje oss, så spørsmålet om hva som er viktig i livet blir utsatt til enere. Derfor er det kanskje ikke så merkelig når kreftpasienter uttaler: "Den beste tiden i mitt liv var etter jeg fikk kreft". "Måtte dette virkelig skje før jeg lærte å leve?" (Cover)

I denne dokumentarfilmen møter vi åtte gutter i alderen 20 til 30 år. De soner alle lange fengselsstraffer og har søkt seg til C-3, en avdeling i Oslo kretsfengsel hvor Tyrilikollektivet og fengselet driver et unikt rehabiliteringsprosjekt. I sju måneder følger vi gutta gjennom seire og nederlag i fengselet, på permisjoner, på rømmen og på turer. De blir utsatt for tøffe utfordringer og konfrontert med sine egne problemer for sammen å kunne bryte med kriminalitet og rusmidler. "Store gutter gråter ikke" gir sterke inntrykk fra en virkelighet de fleste av oss ikke kjenner. Det følger undervisningsopplegg med filmen, som anbefales fra 10. klasse.