Den tyske journalisten Philip Winter (Rudiger Vogeler) har vært i USA for å lage en reisebeskrivelse. Men jobben har gått skeis, han lider av skrive-blokkering og det eneste han kan vise til er en bunke fotografier. På flyplassen i New York treffer han en tysk kvinne, Lisa, og hennes lille datter Alice. En plutselig endring i planer gjør at Lisa velger å bli igjen i storbyen, men hun overtaler Philip til å ta med seg Alice til Amsterdam og vente på henne der. Lisa dukker ikke opp og Philip tar motstrebende på seg oppgaven å følge jenta til bestemoren. Problemet er at de bare har et fotografi av huset hennes å holde seg til, de vet ikke engang hvilken by det dreier seg om. (Cinemateket)

Alice i byene er en slags roadmovie. En stor del av fortellingen består av reiser, først i USA, deretter gjennom Ruhr-området. Wenders hevder selv at det ikke er noen dypere filosofisk mening med denne filmen, men at hans road-movies har en slags underliggende mening ved at den fysiske reisen gir personene mulighet til å flytte seg både i tid og rom, og i forhold til sin egen moralske og eksistensielle tilstand. Og under innflytelse av den livlige og livsglade Alice skjer det faktisk en utvikling med Philp. Han kommer gradvis ut av en dyp stagnasjon og til slutt er han også i stand til å skrive igjen. Reisen gjennom Tyskland fungerer også som en gjenoppdagelse av hans egne røtter: Omsider er Philip i stand til å finne et slags hjem i et Tyskland som er sønderrevet mellom en nazistisk fortid og en nåtid som amerikanisert "Wirtshaftswunder".

Claire Tourneur sitt forhold til Eugene er i ferd med å gå i oppløsning og etter en bilulykke møter hun den mystiske Trevor McPhee, aka Sam Farber. Skamløst stjeler han noen penger fra bilen hennes og stikker av, og Claire bestemmer seg for å spore ham opp. Men turen hennes blir omfattende ettersom Trevor reiser fra land til land i søken etter bilder...

Dokumentarfilm om det cubanske orkesteret Buena Vista Social Club. I 1996 reiste den amerikanske gitaristen Ry Cooder til Havanna for å spille inn en plate med cubanske og afrikanske musikere. Afrikanerne dukket aldri opp, så Cooder gjorde i stedet en innspilling med "glemte" cubanske musikere som Ibrahim Ferrer, Compay Segundo og Rubén Gonzàles, artister som hadde sin storhetstid på 40- og 50-tallet. Platen Buena Vista Social Club ble en formidabel suksess over hele verden. To år seinere dro Ry Cooder tilbake til Cuba og laget en solo-plate med sangeren Ibrahim Ferrer. Den tyske filmskaperen Wim Wenders film gir et uforglemmelig portrett av en gruppe legendariske musikere og den cubanske son-musikken. (Cover)

MUSIKERE:
Buena Vista Social Club: Compay Segundo (vocals, guitar, congas); Eliades Ochoa (vocals, guitar); Ibrahim Ferrer (vocals, bongos, clave); Ry Cooder (acoustic & electric slide guitars, guitar, oud, bolon, mbira, percussion); Ruben Gonzalez (piano). Additional personnel includes: Juan de Marcos Gonzalez (conductor, guiro, background vocals); Julio Alberto Fernandez (vocals, maracas); Manuel Puntillita Licea (vocals, congas); Omara Portuondo (vocals); Benito Suarez Magana (guitar); Barbarito Torres (laoud); Manuel Guajiro Mirabal (trumpet); Orlando Cachaito Lopez, Salvador Repilado Labrada (bass); Joachim Cooder (drums, udu drum, dumbeck, conga); Alberto Virgillo Valdes (maracas, background vocals).

BONUSMATERIALE:
Klipte scener
"Candela" konsert i Amsterdam
Alberto Kordas fotografier
Opptak av Cienfuegos
Trailer
Bildegalleri
Biografier m.m.

"En hyllest til livet!" "En ironisering over religionens tro på livet etter døden!" "En sympatierklæring til mannen i gata!" "En hyllest til filmen!" "En kritikk av media og postmodernismen!" "En film om menneskets behov for kjærlighet!" Dette er bare en del av de euforiske tolkningene som har blitt Wim Wenders' storslagne og rikt sammensatte film om himmelen over Berlin til del. Og selv om en del av dem er paradoksale, er ingen av dem urimelige. Lidenskapens vinger er alt dette. Og mye mer.

Claire Tourneur sitt forhold til Eugene er i ferd med å gå i oppløsning og etter en bilulykke møter hun den mystiske Trevor McPhee, aka Sam Farber. Skamløst stjeler han noen penger fra bilen hennes og stikker av, og Claire bestemmer seg for å spore ham opp. Men turen hennes blir omfattende ettersom Trevor reiser fra land til land i søken etter bilder...

Paris, Texas er antagelig Wim Wenders mest kjente, kritikerroste og suksessfulle film, belønnet med flere internasjonale priser inkludert Gullpalmen i Cannes i 1984.

Filmen forteller historien om Travis, en mann fortapt i sitt eget private helvete. Antatt død i fire år, dukker han nå opp igjen fra ørkenen på Mexico-grensen, livstrett og med hukommelsestap. Han klarer å oppspore sin bror Walt som tar seg av hans syv år gamle sønn Hunter. Ekskona Jane forlot ham på døra hos Walt noen år tidligere. Praktisk talt fremmede, begynner Hunter og Travis å bygge et skjørt vennskap, og konspirerer for å finne Jane og bringe henne tilbake så de kan bli en ordentlig familie.

Med fantastiske skuespillerprestasjoner fra Harry Dean Stanton som Travis og Nastassja Kinski som Jane, kan filmen i tillegg skryte av musikk av Ry Cooder, ideelt tilpasset filmens solblekte landskap og melankolske undertoner. (Cover)

Fra midten av 1970-tallet skapte den tyske danseren og koreografen Pina Bausch en kunstnerisk revolusjon innen dans. Uendelig vakre Pina er regissør Wim Wenders hyllest til henne - resultatet er en sanselig, hypnotisk filmopplevelse som matcher Bauschs unike blanding av teater og dans.

Her er ingen handling i tradisjonell forstand. Ei heller en innføring i biografien til Pina. Koreografen hylles i stedet gjennom dans, bevegelse, musikk, skjønnhet og personlige minner, alt fanget av Wenders kamera. En unik film om en unik person, laget av en av våre fremste europeiske regissører.

Wim Wenders er blant annet kjent for mesterverkene Paris, Texas, Lidenskapens Vinger og musikkdokumentaren Buena Vista Social Club. Wenders var en personlig venn av Pina Bausch, og sammen hadde de lenge planlagt et felles filmprosjekt. Like før innspillingen av filmen skulle starte, døde Bausch, og filmen ble i stedet regissørens og kompaniets hyllest til en legende innen dansens verden. /Cover)