Maria vokser opp i 50-årene på en prestegård i en bygd med et spesielt miljø preget av pliktkristendom og trangsyn. Faren er streng og mest opptatt av menigheten. Moren er sykelig, fjern og underdanig. Filmen skildrer ukene rundt konfirmasjonen, Marias opptatthet av kroppens utvikling og sin egen leting etter retning i livet. Hun finner trøst i sitt forhold til natur og musikk, og hun er opptatt av ekstensielle spørsmål om tvil og tro. Farens strenge gudsbilde og menighetens svartsyn tar hun avstand fra. Hun stiller spørsmål om det ikke finnes en kjærlig Gud. Svaret finner hun hos den forståelsesfulle kirketjeneren Fru Tunheim, som sier at det finnes en Gud også for dem som faller utenfor det pietistiske livsmønsteret som er stedets ideal. Maria er tiltrukket av vennenes utprøving av det som er forbudt. Hun vil gjerne være en del av gjengen, samtidig har hun styrke til å sette sine egne grenser og stå for det hun mener er rett.