M*A*S*H var en av de mest innbringende amerikanske filmene på det tidlige 70-tallet og Robert Altmans første kritiske og kommersielle suksess. Filmen ga Donald Sutherland og Elliott Gould stjernestatus og dannet utgangspunktet for den meget populære tv-serien ved samme navn.
M*A*S*H ("Mobile Army Surgical Hospital") er en galgenhumoristisk og svart satire over livet ved et amerikansk feltsykehus under Korea-krigen. I sentrum står kirurgene Duke, Trapper John og Hawkeye, som utfører sine operasjoner med ett øye på pasienten og det andre på sykepleierskene. De bruker humor som et skjold mot den brutale og blodige krigsvirkeligheten de står midt oppe i, og lar vitsene fly tett over de sønderskutte soldatkroppene de gjør sitt beste for å sy sammen. Filmen har ingen handling i tradisjonell forstand, men byr heller på en serie mer eller mindre løst sammenføyde episoder, hvor hovedpersonene blant annet arrangerer en diger fotballkamp, drar til Tokyo for å operere en politikersønn og spille golf, samt gjør innstendige forsøk på å finne ut hvorvidt oversøster er ekte blondine eller ikke. Altman etablerer et nesten absurd univers bestående av mennesker som er midlertidig slynget sammen på den andre siden av kloden for å bli kollegaer, venner, elskere og fiender - alt innenfor rammene av en krig som ingen tror noe særlig på. M*A*S*H veksler frivolt mellom den mest farseaktige sex-komedie og det blodigste operasjonssalsdrama, og harselerer respektløst med tradisjonelle amerikanske verdier som patriotisme, autoriteter, religion og heltemot.
Med M*A*S*H etablerte Robert Altman den narrative teknikken han senere har gjort til sitt varemerke i filmer som Nashville, The Player og Short Cuts. Her kaster han vrak på den konvensjonelle Hollywood-måten å fortelle en film på med en eller to sentrale karakterer som sentrum for handlingen, til fordel for et større karaktergalleri, flere komplementerende handlingslinjer og bi-plot, og en mer dokumentarisk måte å dykke ned i et mangeartet miljø på.