Ti år gamle Mùi begynner som tjenestepike i en velstående familie i Saigon i 1951. Av en eldre tjenestekvinne får hun vite at den trykkende stemningen i huset skyldes at familiens datter, som ville vært på samme alder som Mùi selv, nylig døde. Dette har ført til at farmoren har trukket seg helt tilbake, faren er forsvunnet og Mùi blir hakkekyllingen til husets barn. Bare fruen i huset ser på Mùi som en slags erstatning for sin tapte datter, og når tjenestepiken etter ti år reiser fra familien, får hun smykker og en kjole som var tiltenkt den døde piken.

Duften av grønn papaya om morgenen er en nesten smertefullt vakker film. Følsomheten for lyssetting, den lavmælte stemningen, den ekstremt sparsommelige dialogen og den dvelende fortellerstilen ga den to gullpalmer i Cannes og et uventet stort publikum da den gikk på kino her til lands. (NFI)