Amarcord er et italiensk dialektuttrykk som betyr "jeg minnes". I kveldens film minnes mesterregissøren Federico Fellini sin oppvekst i den lille kystbyen Rimini på 1930-tallet.

"Amarcord" skildrer små og store hendelser i dagliglivet og forteller om hovedpersonens personlige opplevelser i en tid preget av den framvoksende fascismen. Dette er Fellinis forsøk på å skildre atmosfæren og stemningen fra sin oppvekst i Rimini. I episodisk form strømmer opplevelsene på, med en fantasi og livgivende kraft som er befriende. De burleske og komiske situasjonene avspeiler ungguttens usikre møte med omgivelsene og med fascismens klamme hånd som underliggende premiss.

Et tidsbilde
Fellini nærer helt opplagt varme følelser for innbyggerne i denne lille kystbyen, og vi lærer å kjenne et vidt spekter av mennesketyper. "Amarcord" er en gripende, halvveis selvbiografisk oppvekstskildring, med en luftig, nesten drømmeaktig stemning hvor konkrete minner blandes med leken fantasi.

"Amacord" er på samme tid en klagesang og en hyllest til Fellinis fødeby.
Filmen ble belønnet med Oscar for beste utenlandske film.