Haisommer er på alle vis en moderne legende. Det var filmen som skremte hele den kinogående delen av verden opp av vannet og langt bort fra badestrendene. Det var filmen som dyttet en svært ung Steven Spielberg inn på regissørenes A-liste med et brak. Det var filmen som for alltid forandret Hollywoods syn på hvordan filmer skulle lanseres. Og sist, men definitivt ikke minst - det var filmen som for alltid vil bli stående igjen som selve referanseverket for alle haifilmer som kom, og vil komme, svømmende i dens farvann.

Historien, som ble adaptert av Peter Benchley og Carl Gottlieb fra Benchleys egen, bestselgende roman, er enkel nok: en svær branne av en hai gjør kort prosess på den ene badegjesten etter den andre på lille, sommerturist-avhengige Amity Island. Politimester Brody vil stenge stranden, men møter liten forståelse fra borgermesteren, som ikke lar sommermoroa stoppe av et par-tre halvspiste, maltrakterte lik. I et siste, desperat forsøk på å redde flere liv fra å gå tapt, drar Brody ut på haijakt sammen med den gamle sjøulken Quint og haieksperten Hooper.