Handlingen i denne filmen finner sted i middelalderen, og svartedauden herjer i Europa. Den svenske ridderen Antonius vender tilbake fra korstogene sammen med sin våpendrager Jøns. På hjemreisen møter de en rekke andre reisende, blant dem et skuespillerfølge. Alle de andre i følget er kristne, men ridder Antonius har mistet sin tro; han ser bare menneskelig sorg og ondskap. Antonius mener at om det fantes en Gud, ville han ikke tillate all denne elendigheten. Og om han tillot det, fortjente han ikke menneskenes lydighet og kjærlighet.

Til slutt blir ridder Antonius selv innhentet av Døden. For å vinne tid utfordrer han Døden til et parti sjakk. I sin forsvarstale sier Antonius: "Jeg vil ha kunnskap, ikke tro. Hvorfor skal Gud skjule seg bak halvkvedede løfter og usynlige mirakler?" Men Døden har ikke noe svar, han opplyser bare Antonius om at ”ett trekk til, så er det slutt!” Sjakkpartiet mellom Døden og Antonius er en filmhistorisk legedarisk sekvens. Etter den kunstneriske gjennombruddsfilmen Gycklarnas afton fra 1953, fikk Bergman større kunstnerisk frihet som filmskaper. Dette førte til en mer seriøst grublende filmskaper, til de mørke og foruroligende stemningene de fleste av oss forbinder med Ingmar Bergman på 50- og 60-tallet. (Trondheim filmklubb)