I mange tilfeller er historiske skildringer vel så gode dokumenter om sin samtid som den fortiden de portretterer. Dette kan trygt sies om Alexandr Nevskij, Eisensteins monumentale verk om den russiske middelalderhelten ved samme navn. Filmen ble spilt inn i 1938, i en tid hvor nasjonalistiske strømninger rørte opp mye grums i befolkningen. Under Stalins styre ga dette seg utslag i en glorifisering av tsarfortiden, som tidligere hadde vært gjenstand for satire i den russiske stumfilmen. Fedrene skulle nå hylles. Og Stalin ønsket selv å framstå som den ultimate farsskikkelse.

Eisenstein hadde vært på kant med myndighetene tidligere, og nå måtte han forsikre partibyråkratene om at filmen skulle gjenspeile den patriotiske tidsånden. Og det gjorde den. Til gangs. Alexandr Nevskij ble et høystemt krigsdrama om hærføreren og hans seier over de tyske sverdridderne i 1242. Noe som Sergej Prokofjevs storslåtte musikk understreket. Forherligelsen av Nevskijs heltedåder var forsåvidt ikke unyansert, men den var noe misvisende. Russerne lå på 1200-tallet under tatarenes makt, og Alexandr Nevskij var nødt til å samarbeide med dem og det østlige mongolske khanveldet. Dette ble av Eisenstein tolket som en strategi for å sikre de russiske grensene mot vest og nord. Men det russiske folket levde like fullt i elendighet og ble tvunget til å betale dyre dommer i skatt til tatarene.

I sluttfasen av klippeprosessen, ble studioet bedt om å kjøre Alexandr Nevskij til Kreml for en privat visning. På dette tidspunktet holdt Eisenstein på med å fullføre den siste filmrullen. Denne ble ikke ferdig i tide. Etter visningen var Stalin storfornøyd med resultatet, og ingen våget å nevne at det eksisterte en ekstra filmrull. Alexandr Nevskij ble derfor gitt ut i en ufullstendig versjon, og den siste rullen dukket aldri opp igjen. Men Eisenstein hadde fått rettet opp sitt frynsete forhold til Partiet. På premieren den 23. november skal Stalin ha omfavnet ham og kalt ham en god bolsjevik. Men fortsatt dukket det opp nye skjær i sjøen. Sovjet undertegnet like etter ikke-angrepspakten med Tyskland, og filmen ble trukket tilbake fra distribusjon på grunn av sine anti-fascistiske innslag. Den ble imidlertid relansert med stor suksess etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941.