Å filmatisere Don Quixote har, som mange vet, vært en mangeårig drøm for den ambisiøse og visjonære Terry Gilliam. En drøm som oppsto ikke så lenge etter ferdigstillingen av den kunstneriske suksessen og økonomiske monsterfiaskoen The Adventures of Baron Munchausen. The Man Who Killed Don Quixote, som filmen skulle hete, så etter mange år endelig ut til å bli en realitet. Johnny Depp og Jean Rochefort besatte filmens hovedroller og pengene var på plass. Startskuddet for produksjonen gikk i oktober 2000.
Deretter begynte ting å gå gale.
Fulton og Pepes innsiktsfulle dokumentasjon av det hele gir et fascinerende innblikk i Gilliams åpenbart undergangsdømte prosjekt. Katastrofene står i kø: stjerner som forsvinner og/eller pådrar seg alvorlige skader, NATO-jetfly kretsende over syttenhundretallssettet, ustabil finansiering fra engelske, franske, tyske og spanske investorer. Og, selvfølgelig, regn. Etter hvert antar Gilliam gradvis, som alltid, trekkene til sin films rollefigur. Med Brazil ble han stilt ansikt til ansikt med et allmektig, dresskledd tyranni/byråkrati. Her ender han selvfølgelig opp med å kjempe en nytteløs kamp mot sine egne, metaforiske vindmøller. En på alle vis fascinerende dokumentar om hvor dyp kløften kan være mellom en regissørs visjoner og den harde realitetens ubarmhjertige virkelighet.