Ondt blod i Amerika er et gangsterepos i storslått stil. En film det tok ti år å realisere, en gigantproduksjon hva angår kostnader, spillelengde og fortelling. Den handler om vennskap, svik og kjærlighet og om et jødisk fattigmiljø i New York. Filmen kan sees som både beinhard samfunnskritikk av USA og et sosialt nærbilde, men like gjerne som en nostalgisk kommentar til landets sterke gangstermytologi.

Sergio Leone har selv uttalt at han med Ondt blod i Amerika ville lage en film som rommer det beste fra gamle dagers store Hollywood. Filmen hevdes å være "The Gangster Movie to end all Gangster Movies", en parallell til Ondt blod i vesten, som ble sagt å være Leones endelige hyllest til, og kritikk av Hollywoods western-tradisjon. Med hensyn til gangsterfilmen har vi sett at dette ikke ble tilfelle. Det kan likevel konstateres at Leones bidrag har kilt seg kraftig inn i gangsterfilmhistorien. Den er blitt hyllet av de fleste kritikere og av et stort publikum.

Historien er enkel, men med et komplisert mønster av tidsforflytninger. Det dreier seg om en historie på tre tidsplan: 1921, 1933 og 1968. Historien starter med fire venners oppvekst i en jøde-ghetto i New York, hvorav vi får se mest til Noodles (Robert De Niro) og Max (James Woods). Det meste av tiden følger vi Noodles fra han tar sine første skritt inn i den kriminelle løpebane, via gangster-oppsvinget under forbundstiden og Noodles angiveri og rømming. Til han i 1968 lokkes tilbake til New York av et brev med forbindelse til gamle venner og penger...

Ondt blod i Amerika er av forståelige grunner blitt anklaget for å være
voldsforherligende. Voldsscenene i cinemascope gjør inntrykk, og ledsaget av
Morricones vakre toner kan ord som voldsromatikk og grusomhetens estetikk være nærliggende å benytte. Brutaliteten ovenfor kvinner er også karakteristisk for denne filmen. Den detaljerte utpenslingen av vold er i det hele tatt mer fremtredende i Ondt blod i amerika enn i regissørens øvrige filmer.