Med et gammelt hus som base bestemmer en gruppe mennesker seg for å utforske "idiotien". På fritiden agerer de utviklingshemmede for å utforske seg selv og samfunnet rundt seg. De søker utfordringer og selvinnsikt i å late som om de er psykisk handikappede, og de tøyer stadig grensene for hvor langt de kan gå i sine eksperimenter.
Ved en tilfeldighet treffer Karen tre medlemmer av gruppen, og blir ufrivillig involvert i deres spill. Hun forstår etter hvert hva de driver på med, og blir først sint, men etter hvert deltar også hun i deres avvik. Karen er forskjellig fra "idiotene". Hun kommer fra et miljø som ikke har tid til å filosofere over livet og dets kvaliteter. Hun er rotløs og gjemmer på en melankoli som ofte kommer opp til overflaten. Men sammen med "idiotene" finner hun trøst og forståelse uten nærgående spørsmål, og blir etter hvert tiltrukket av deres fandenivoldske spill. Hun fascineres av den gleden de viser og blir en av dem.